Den här sidan finns tyvärr inte på svenska.
Stanna kvar på sidan | Gå till en relaterad sida på svenskaAt styringsrenten ble nylig satt opp er ikke nødvendigvis utelukkende dårlige nyheter – det byr også på muligheter for god avkastning med lav risiko. Det gjelder bare å plassere pengene på riktig sted.
– Dagens rentenivå gir bedre avkastningsmuligheter for rentefond, sier Torgeir Stensaker, leder av Norsk Renteforvaltning i Nordea Asset Management.
Mens mange nordmenn automatisk tenker aksjer når de vil la pengene vokse, er rentefond et alternativ som fortjener langt mer oppmerksomhet enn det vanligvis får. Særlig i tider med høy rente og minst like høy grad av usikkerhet i markedene.
Aksjemarkedet har historisk gitt en gjennomsnittlig avkastning på rundt 9,5 prosent i året. Det høres unektelig bra ut, men om markedet faller 30 prosent på noen uker, slik det gjorde under pandemien og finanskrisen, er dette dårlig nytt for om du har en kort sparehorisont.
Nå har markedet historisk sett alltid hentet seg inn igjen, men det er en fattig trøst om du har tenkt å bruke pengene snart. Da kan rentefond være svaret. De har nemlig vist seg å tha en helt annen tåleranse for markedsuro.
– De fleste rentefond har levert positiv avkastning hvert år over de siste 20 årene. Spesielt likviditetsfond og korte obligasjonsfond har vist imponerende stabilitet – også når stormen raste som verst på markedene, sier Stensaker.
I kjølvannet av finanskrisen presset de historisk lave rentene avkastningen i renteplasseringer ned mot det uvesentlige. Mange avskrev derfor rentefond som et kjedelig oppbevaringssted for penger, uten muligheter for avkastning. Det bildet ser ganske annerledes ut i dag.
De siste to årene har flere rentefond levert mellom 4 og 7 prosent i årlig avkastning. Det er nivåer som slår mange høyrentekonto-tilbud i banken, og som plutselig gjør rentefond til et reelt alternativ for den bevisste sparer. Med hevingen av styringsrenta ser bildet enda mer lovende ut.
En av de største fordelene ved å investere i fond generelt, er måten de sprer risikoen på – kjent som diversifisering på fagspråket. Dette gjelder også rentefond, som investerer i obligasjoner fra en rekke ulike selskaper, banker og offentlige aktører. Hvis én av dem skulle slite, er det langt fra sikkert at du merker det på bunnlinjen.
– Rentefond er bygget opp med høy grad av diversifisering. Det gjør at tap som følge av problemer hos én enkelt aktør normalt vil være svært begrenset, forklarer Stensaker.
I tillegg er fondene forvaltet av profesjonelle som kontinuerlig vurderer risiko og kredittkvalitet. Det er en trygghet du ikke får hvis du forsøker å kjøpe enkeltobligasjoner på egen hånd.
For pengene du har plassert med en lang sparehorisont, vil det neppe lønne seg å erstatte aksjer med rentefond eller obligasjonsfond. Som en del av en balansert portefølje, eller som et sted å sette penger du kan trenge om noen år, gir det imidlertid mye mening.
– I tider med usikkerhet kan det være smart å vurdere en viss andel i rentefond. Det handler om å ha en god balanse mellom trygghet og avkastningspotensial, sier Stensaker.
Når renten biter deg i den ene enden, kan det altså lønne seg å la den jobbe for deg i den andre.
Denne artikkelen er kun for informasjonsformål og utgjør ikke finansiell rådgivning. Eksemplene er basert på historiske data og garanterer ikke fremtidig avkastning. Investeringer innebærer risiko, og verdien kan både øke og synke. Konsulter en kvalifisert finansiell rådgiver før du tar investeringsbeslutninger. Skatte- og juridiske konsekvenser bør også vurderes. Nevnte produkter er kun eksempler og ikke anbefalinger.
Hva er en obligasjon? En obligasjon er et lån du gir til en stat, kommune eller et selskap. Til gjengjeld betaler de deg renter i en avtalt periode, og tilbakebetaler lånet ved forfall. Jo høyere risiko låntakeren representerer, desto høyere rente.
Hva er et rentefond? Et rentefond samler penger fra mange sparere og investerer i en portefølje av obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer. I stedet for å kjøpe én obligasjon, eier du en liten bit av mange – og risikoen spres deretter.
Hvorfor er rentefond attraktive nå? Når styringsrenten stiger, stiger også avkastningen i rentemarkedet. Det betyr at rentefond som kjøpes i dag, typisk vil gi bedre avkastning enn fond kjøpt da renten var lav.
Hva bør du tenke på? Rentefond er ikke risikofrie. Prisen på obligasjoner beveger seg i motsatt retning av renten – stiger renten videre, kan fondsverdien kortsiktig falle. For deg med lang sparehorisont er aksjer fortsatt bedre egnet for maksimal vekst.
Les mer om rentefond i NordeaAlle investeringer innebærer en viss form for risiko, det gjelder også rentefond. Hvor mye risiko du tar, påvirker gjerne utsiktene til avkastning. Her er hva du kan forvente av de ulike typene rentefond:
Lavest risiko: Pengemarkedsfond/Likviditetsfond
Moderat risiko: Obligasjonsfond – Investment Grade
Høyest risiko: Høyrentefond / High Yield
Sparing
Følelsen av at vi burde spare mer er nok noe de fleste vil kunne kjenne seg igjen i, men vil det noen gang kunne bli nok? Og hvor mye er i så fall det og hvordan kommer man dit?
Les mer
Sparing
Hva er valutasikring, hvordan fungerer det, og er det noe du bør gjøre? Spare- og investeringsrådgiver, Ragnhild Haugdahl, gir oss svarene.
Les mer
Børs og investering
Har du noen gang lurt på hva banker eller andre finansinstitusjoner gjør med pengene dine når du sparer og investerer? Her forklarer vi hva kapitalforvaltning er, og hva Nordeas rolle som kapitalforvalter innebærer.
Les mer