Sjeføkonom: Ikke i mål

Det er fortsatt krig i Europa og Trump skaper nærmest daglig ny og økt usikkerhet rundt rammeverket som har ligget til grunn for internasjonal sikkerhet, samarbeid og handel. Men til tross for uvanlig mye uro og usikkerhet har den globale økonomiske utviklingen i liten grad blitt påvirket. Markedene hentet seg også raskt inn etter tollsjokket på «Liberation day» i april i fjor. 

I USA holder veksten seg oppe både på grunn av og til tross for alle krumspringene til Trump. Så langt er den amerikanske dollaren det største offeret. Sannsynligheten for en videre svekkelse er stor og risikoen for en kraftig svekkelse øker i takt med fallende tillit til amerikanske institusjoner, rettssystem og demokrati. Internasjonale investorer har så langt økt sin valutasikring på amerikanske verdipapirer som i seg selv har svekket dollaren. Vi kan slett ikke utelukke at flere store investorer framover også kan komme til å vekte seg ned i USA og opp andre steder. Brer en slik tendens om seg, kan utslagene i dollaren bli store. At det sås tvil om uavhengigheten til den amerikanske sentralbanken (Fed) hjelper ikke på. Den amerikanske dollaren er historisk sterk og nedsiden dertil stor. 

Hos våre viktigste og nærmeste handelspartnere her i Norden og resten av Europa er veksten klart på vei opp. Reallønnsvekst og rentekutt har gjort at husholdningene er i en bedre situasjon enn på lenge. Økt offentlig pengebruk blant annet til forsvar gir også støtte til oppgangen. Her venter vi ingen flere rentekutt men snarere en forsiktig oppgang i rentene fra neste år. 

Her hjemme har aktiviteten tatt seg opp og både vekst og ledighet er nå på et ganske normalt nivå. Det betyr ikke at alle deler av norsk økonomi går godt. Byggebransjen er fortsatt nede i en dyp bølgedal og oljeindustrien er forsiktig på vei ned fra en høy topp. Motvind i deler av økonomien veies imidlertid opp av medvind i andre. Husholdningenes kjøpekraft og forbruk vokser friskt, budsjettpolitikken stimulerer og eksporten går godt. 

Samtidig er inflasjonen fortsatt for høy. I diskusjonen om rentesettingen er det et forhold som mange synes å se bort fra. 

Det er ikke så rart at mange ønsker lavere renter. Alle med lån får mer å rutte med. Bedriftene får lavere finanseringskostnader og høyere overskudd. Boligpriser og tomteverdier øker. Eiendomsutviklere får høyere lønnsomhet og kan øke aktiviteten. Alle vi som allerede eier bolig får økt boligformue. 

Det er derfor en grunn til at rentesettingen er satt bort til en uavhengig sentralbank. De skal ikke vinne valg eller bli populære, men sørge for lav og stabil inflasjon og dermed gi økonomien et nominelt anker. 

Norges Bank skal samtidig bidra til å holde produksjonen og sysselsettingen høy og stabil. Ledigheten er fortsatt lavere enn før pandemien.  Den registrerte ledigheten har siden sommeren 2024 ligget nokså stabilt rett i overkant av 2%. Siden sommeren 2024 har kjerneinflasjonen ligget rundt 3%. Det er fortsatt høyere enn inflasjonsmålet på 2%. Inflasjonen har kommet mye ned fra toppen, men har vært seigere enn antatt. Nedgangen har stoppet opp. 

Norges Bank er derfor nokså klare. Jobben med å bringe inflasjonen ned er ikke gjort. De har ikke hastverk med å redusere renten ytterligere. 

Med vedvarende for høy inflasjon og en økonomi som i sum er noenlunde i balanse, må vi trolig se en svekkelse av norsk økonomi med utsikter til økende arbeidsledighet før flere rentekutt enn det ene vi nå anslår i denne rapporten blir aktuelt.  Vi tror tvert imot at mange og raske rentekutt i dagens situasjon ville bidratt til ytterligere vekstoppgang og lavere ledighet. Mange ville blitt glade, men det ville samtidig økt risikoen for at inflasjonen biter seg fast på et for høyt nivå. Derfor tror vi fortsatt at rommet for videre rentekutt er svært lite.