Sjeføkonomen: Overdreven tollfrykt

Mye har vært skrevet og sagt om handelskrigen Trump har startet. Det er lett å få inntrykk av at svært mørke skyer henger over både verdensøkonomien og norsk økonomi. Tollfrykten virker imidlertid overdrevet.

Norge fikk i utgangspunktet en tollsats på 15% på vår eksport til USA før Trump innførte en pause på 90 dager og satte tollsatsen ned til 10%. Eksporten til USA utgjør kun 3 % av den totale norske eksporten og rundt 8 % av fastlandseksporten. Tar vi også hensyn til leveranser via andre land, utgjør det rundt 1¾% av Fastlands-BNP. De direkte konsekvensene for norsk økonomi samlet av er derfor uansett ganske små. Dessuten er vår eksport i stor grad råvarebasert, og den største varegruppen er fisk (laks). Dette er varer som det er vanskelig for amerikanerne å erstatte med egen produksjon. Samtidig er trolig også prisfølsomheten på laks, som trolig må betraktes som en luksusvare i USA, liten. Det kan bety at hovedeffekten blir noe økte priser på våre eksportvarer i USA, men at etterspørselen i mindre grad enn mange andre varer blir redusert.

Norge er ikke medlem av EU og står utenfor tollunionen. Det er imidlertid svært usannsynlig at Europa vil innføre en universell toll mot sine handelspartnere, inkludert Norge, som et mottiltak mot amerikanske tollsatser. For det første har EU vært tydelige på at potensielle mottiltak vil være direkte rettet mot USA og ikke være universelle. I tråd med WTOs regelverk kan de likevel iverksette beskyttelsestiltak som verner egen industri, slik de gjorde når USA innførte toll på stål i 2018. Slike beskyttelsestiltak må begrunnes konkret i hvert enkelt tilfelle med dokumentasjon på risiko for egen industri. Vi leverer imidlertid varer til Europa som de vil ha. Bortsett fra stål er det lite av vår eksport til Europa som er i direkte konkurranse med Europas egen produksjon. Vår næringsstruktur er veldig annerledes enn EU sin. Dermed vil det heller ikke være grunnlag selv innenfor WTOs regelverk for EU å innføre toll på mye av det vi eksporter til EU. I tillegg kan EØS-avtalen skjerme oss.

Økte tollsatser er åpenbart negativt for veksten i verdensøkonomien. Det vil på marginen også påvirke veksten her hjemme. Toll er som sand i handelsmaskineriet og fører til redusert velferd. Høyere tollsatser betyr økte priser og lavere vekst. Hardest rammet blir USA som innfører tollen. Trumps fremgangsmåte skaper også usikkerhet som kan hemme investeringsviljen. Vi vet ikke hvor tollsatsene til slutt lander og heller ikke hvilke mottiltak andre land vil komme med. De siste ukene har det imidlertid kommet i stand avtaler mellom USA og blant annet Storbritannia og Kina som kan indikere et lavere tollnivå til slutt enn først antatt. Dermed blir også de negative effektene mindre enn de kunne ha blitt.

Samtidig har fokuset i markedet og ikke minst media vært på de isolerte effektene av tollkrigen. Det er lite fokus på selve nivået på veksten. Det er nemlig mange økonomiske motkrefter som trekker veksten blant våre handelspartnere opp.

En ting er at Trump har til hensikt å gjennomføre skattelettelser som kan motvirke en del av de negative effektene på veksten i USA. Langt viktigere for oss her hjemme er det som nå skjer i Europa. Nylig har EU sentralt men ikke minst Tyskland spesielt kunngjort omfattende investeringspakker innen forsvar og infrastruktur. EU planlegger å øke forsvarsutgiftene med 800 milliarder euro over de neste fire årene, tilsvarende 1¼% av BNP per år. Tyskland, verdens tredje største økonomi og Europas største, har en enda mer ambisiøs plan.

Nylig vedtok de en investeringspakke innen forsvar og infrastruktur på over 1000 milliarder euro over de neste ti årene, i overkant av 20% av BNP. Det innebærer investeringer og låneopptak tilsvarende 2% av BNP hvert år helt fram til 2035. Det er en stimulans som er rundt dobbelt stor som Marshall-hjelpen etter andre verdenskrig og mer enn dobbelt så mye som ble brukt etter den tyske gjenforeningen på 1990-tallet. Disse forholdene vil gi en stimulans til europeisk økonomi som langt overstiger de negative effektene av handelskrigen. Samtidig er rentene i Europa satt ned og veksten i lønningene overstiger nå veksten i prisene og gir økt kjøpekraft. I Europa er veksten på vei opp, til tross for tollkrigen.

For våre viktigste handelspartnere i sum er det derfor utsikter til at veksten framover blir høyere, ikke lavere, enn den har vært. Samtidig ser vi nå at både det private forbruket og byggeaktiviteten her hjemme tar seg opp. Kjøpekraften hos husholdningene kom betydelig opp i fjor og vil øke videre i år. Høy inntektsvekst gir også støtte til boligmarkedet. Det er dermed de rentesensitive delene av norsk økonomi som nå hjelper til, selv uten rentekutt. Samtidig holder aktiviteten i oljeindustrien seg høy og finanspolitikken virker stimulerende.

Mye ligger derfor til rette for at veksten i norsk økonomi vil ta seg opp etter et par år med nokså laber vekst. Det er lett å glemme oppi all viraken Trump skaper.

Les mer i den nyeste Nordea Economic Outlook.