Ursäkta...

Den här sidan finns tyvärr inte på svenska.

Stanna kvar på sidan | Gå till en relaterad sida på svenska

Derya Incedursun

31-01-2023 11:29

Slik kutter du matbudsjettet

Prisene på mat og dagligvarer øker kraftig. Her er forbrukerøkonom Derya Incedursuns beste råd for å spare på matbudsjettet.
Derya Incedursun Nordeas forbrukerøkonom

Prisene på mat og drikke har økt med over 10 prosent gjennom 2022, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Samtidig varsler dagligvarebransjen ytterligere prisøkninger. Et vanlig matbudsjett for en familie på fire kan fort ligge over 10.000 kroner i måneden, og da gjør prishopp på tosifrede prosenttall stor effekt.

– Mange merker prisøkningene på mat godt, og vi snakker om basisbehov som du ikke kan velge bort. Det blir fort en tusenlapp ekstra i måneden i utgifter for en vanlig familie, sier forbrukerøkonom i Nordea, Derya Incedursun.

Hun har sett på grep man kan gjøre for å få kontroll på utgiftene.

– For mange er det relativt enkle grep som kan gi god effekt. Og det er også grep som ikke gjør at du behøver å droppe å spise sunt og variert, sier Incedursun.

Planlegg i stedet for å handle på impuls

Et eksempel hvor man kan spare en hel del er planlegging.  Ved å planlegge matinnkjøp reduserer du svinn, samtidig som du kan benytte råvarer til flere måltider.

– Kjøp inn for en uke av gangen. Lag en plan for de ulike middagene, og se om det ikke er flere måltider hvor du eksempelvis kan benytte samme grønnsaker, sauser, eller at kjøtt eller fisk kan inngå i flere retter. Ved å kjøpe inn ukentlig reduserer du samtidig risikoen for at du lar deg friste til å kjøpe noe du strengt tatt ikke trenger, men får lyst på der og da. Ukeshandling gir deg god kontroll på hvor mye du bruker, og over tid så får du erfaring med hva som er riktig mengde å kjøpe inn slik at du ikke går tom, sier Incedursun.

Her er Deryas tips

Listen over smarte grep for å spare ser du her: 

  • Planlegg matinnkjøp. Handle inn for en uke av gangen. Ikke gå i butikken på tom mage, og gjør gjerne handleturen når du har ro og tid.
     
  • Ta vare på rester, og ha et bevisst forhold på å bruke i stedet for å kaste det som blir til overs.
     
  • Gå gjennom kjøkkenskap, kjøleskap og frys. Sjekk hvor mange retter du klare å lage av det du allerede har. Erstatt basisvarer som ris, pasta, hermetiserte tomater også videre før du går tom. 
     
  • Dropp sukkerholdig drikke slik som brus. Drikk heller vann. Her er det mye å spare, sunt er det også.
     
  • Ferdigretter er både dyrt og usunt. Unngå dette. Det er gjerne laget for å spare deg for tid, men koster som regel mye mer. Kjøp frukt i løsvekst fremfor ferdigpakket.
     
  • Frys ned matvarer i god tid før det blir dårlig.
     
  • Bestem deg for en sum du kan bruke på mat og drikke og hold deg til budsjettet.
     
  • «Best før» betyr ikke dårlig etter. Ta en egen sjekk om maten er gått ut på dato eller om den har holdt seg. Lukt på mat, og smak før du eventuelt kaster.

Risikoen ved at mange vil bli presset på matbudsjettet er at det kan bli ensformig og usunn kost. Her ligger det et ansvar på dagligvarebransjen, mener Incedursun.

– Går du i butikken nå vil du se at sunn mat koster mer. Dette rammer husholdninger med lav inntekt, og kan føre til at flere spiser usunt i jakten på å spare penger. I verste fall kan man på sikt få problemer med livstilssykdommer, og her er det en utfordring og en oppfordring til dagligvarebransjen om å legge til rette for at kundene skal kunne ta sunne valg uten at det rammer lommeboken, sier hun.

Kan komme flere prishopp

Tradisjonelt stiger prisene på mat to ganger årlig, 1. februar og 1. juli. Incedursun advarer mot å tro at prisøkningen senere i år blir ulik den som kommer nå i februar.

– Det er kraftig prisvekst på en rekke innsatsfaktorer som strøm og råvarer, så det vi hører fra de ulike leddene i dagligvarebransjen er at kostnadstrykket er høyt. Derfor bør du ruste deg for at prisene kan fortsette å stige også til sommeren.

Flere gode tips til å få økonomien til å gå opp? Her finner du flere tips fra oss.

Privatøkonomi
Innsikt