Slik lurer du hjernen din til å spare mer

At du ikke klarer å spare betyr ikke nødvendigvis at du mangler selvdisiplin. Det finnes nemlig en rekke, ganske enkle psykologiske mekanismer, som styrer hvordan du bruker og sparer penger. Den gode nyheten er at du ganske enkelt kan forbigå dem. 

1. Gi sparepengene et navn

Opprett separate kontoer for konkrete formål, som buffer, ferie eller bil. Rent økonomisk gir ikke dette så mye mening, men den psykologiske effekten kan gi store utslag.  

Økonomen og nobelprisvinneren Richard Thaler har vist hvordan både hvor pengene kommer fra og hva vi har bestemt at de skal brukes til, påvirker valgene våre. Det kalles mental bokføring.

Vi har med andre ord en tendens til å dele pengene våre inn i ulike mentale kategorier og gi dem ulik verdi, selv om alle kronene i utgangspunktet er like mye verdt.

En konto merket «ferie» vil være vanskeligere å hente penger fra enn en konto som bare heter «sparing». Straks du gjør det, vil du føle at du nedgraderer din egen ferie. Selv om begge kontoene kanskje hadde samme formål. 

Gjør det enkelt: Opprett egne kontoer og gi dem navn etter det du faktisk sparer til.

• Opprett sparekonto og gi den et eget navn her

2. Spar før du begynner å bruke

Flytt pengene til sparing med en gang lønnen kommer, i stedet for å vente til slutten av måneden for å se hvor mye du har igjen å spare.

Her møter du en psykologisk mekanisme som kalles present bias, eller nåtidsskjevhet på godt norsk. Vi har en tendens til å legge større vekt på belønninger vi kan få med én gang, enn på fordeler som ligger langt frem i tid.

Et kjøp i dag er konkret. En større økonomisk trygghet om fem eller ti år er langt mer abstrakt. Derfor blir det også lettere å prioritere det du har lyst på nå.

Snu rekkefølgen: Bestem hvor mye du vil spare og sett det til side før du begynner å bruke av pengene. Det du har til overs, er frie midler.

3. Gjør sparingen automatisk

Sett opp et fast trekk til sparekonto eller fond som går automatisk samme dag som lønnen kommer.

Da utnytter du standardvalgseffekten. Vi mennesker har en sterk tendens til å fortsette med det som allerede er satt opp, fremfor å ta et aktivt valg om å endre det.

Tall fra forskning på pensjonssparing i Storbritania, har vist hvor kraftig denne effekten kan være. Når ansatte automatisk ble meldt inn i en spareordning og selv ble nødt til å velge seg ut, steg tallet som sparte til pensjon fra ca 40 prosent, til hele 89 prosent. 

Gjør derfor sparing til standardinnstillingen i økonomien din, slik at du aktivt må velge å stoppe sparingen, i stedet for å måtte velge å spare hver måned.

• Sett opp avtale for pensjonssparing i dag 

4. Del opp store mål

Skal du spare 300.000 kroner, kan de første tusenlappene føles som en dråpe i havet. Del derfor det store målet opp i mindre delmål.

Det spiller på målgradient-effekten. Forskning viser at motivasjonen vår gjerne øker når vi opplever at vi nærmer oss en mållinje.

I stedet for bare å sikte mot 300.000 kroner kan du derfor ha 10.000, 25.000 eller 100.000 kroner som delmål underveis. Da blir fremgangen tydeligere, og du får flere små «seire» på veien.

Du trenger ikke redusere ambisjonene. Bare lag flere mållinjer.

• Opprett spareavtale her

5. Gjør det litt vanskeligere å bruke penger

Lagrede betalingskort, ettklikksbetaling og mobilen som lommebok har gjort det svært enkelt å bruke penger. Det er praktisk, men det fjerner også tiden mellom impulsen og kjøpet.

Her kan du bruke friksjonseffekten til din fordel. Jo enklere en handling er å gjennomføre, desto større er sannsynligheten for at vi gjør den. Legger du inn litt friksjon, kan du påvirke adferden motsatt vei.

Fjern for eksempel lagrede betalingskort fra nettbutikker, vent et døgn før større impulskjøp og hold sparepengene adskilt fra brukskontoen.

Du skal ikke gjøre det umulig å bruke dine egne penger, bare vanskelig nok til at du rekker å tenke deg om før du gjennomfører dyre impulskjøp. 

6. Spar mer når inntekten øker

Får du lønnsøkning, bonus eller lavere faste utgifter, er det en god anledning til å øke sparingen før du rekker å venne deg til å bruke de ekstra pengene.

Her spiller blant annet den psykologiske effekten hedonisk tilvenning inn. Vi venner oss raskt til en høyere levestandard, og det som først føles som ekstra penger, blir raskt en selvfølgelig del av det månedlige forbruket.

Det kan føre til det som gjerne kalles livsstilsinflasjon: Forbruket vokser i takt med inntekten, og du sitter ikke nødvendigvis igjen med mer selv om du tjener mer.

Bestem derfor på forhånd at en del av neste lønnsøkning skal gå direkte til sparing. Pengene du aldri rekker å venne deg til å bruke er som regel mye enklere å spare

God sparing handler med andre ord ikke bare om viljestyrke. Ved å forstå noen av mekanismene som styrer valgene våre, kan du rigge økonomien slik at det blir litt enklere å ta gode valg, selv om motivasjonen ikke er på topp. 

• Kom i gang med sparingen her