Før han ble sparekokk, influencer og matredder på fulltid, var Kristoffer Tvilde ansatt i Nordea i femten år. Han har med andre ord gode forutsetninger for å få regnskap til å gå opp – også i matbudsjettet. Tvilde har flere grep man kan ta for å minske matsvinnet og forbedre bunnlinjen når årsregnskapet skal gjøres opp. Først og fremst handler det om å bruke opp den maten man har i kjøleskapet og fryseren:
– Med mindre du går for en frossenpizza, er det nesten umulig å handle inn til en skikkelig middag til to personer for under to hundre kroner. Det betyr at om du klarer å få inn en fast restemiddag i løpet av ei uke, sparer du rundt 1000 kroner i måneden, altså 12 000 kroner på et år, sier Tvilde.
Les forbrukerøkonomens tips for kutt i matbudsjettet
Krever litt planlegging
Det høres jo både forlokkende og enkelt ut, men vi mennesker er vanedyr. Det å skulle endre matvanene kan virke som et uoverkommelig prosjekt når man står ved frysedisken på Rema klokka kvart over fem, mens magen rumler og ungene hyler. Fokus på matsvinn og sparing krever et visst nivå av blodsukker.
– Du kommer dessverre ikke unna at det krever litt planlegging, og kanskje en liten endring i «mindset», så begynn i det små. Se hva du har bakerst i kjøleskapet og planlegg ut fra det. Spør deg selv hva alle i familien synes er digg, for eksempel taco, og jobb derfra. Det meste blir digg om du slenger det oppi en wrap med en god saus, sier Tvilde.
Tvilde gjør et poeng av at mange raske og impulsive turer til butikken, koster mer enn planlagt storhandel. Mangler du én eller to ingredienser til dagens middag kan det være lurt å finne erstatning i stedet for å ta en ekstra runde på nærbutikken.
– Mangler du for eksempel rømme, kan du bytte den med yoghurt, eddik kan erstatte sitron – ofte kan små bytter gi nye smaker og mer variasjon, sier Tvilde.
Om du sliter med å finne motivasjon til å begynne matsparingen, kan det ifølge Tvilde være en god idé å sette av pengene du sparer til en øremerket aktivitet eller noe du ønsker deg.
Kom i gang med sparingen i dag – her finner du våre spareprodukter.
Bedre miljø med gode matvaner
Det er ikke bare restemat det er penger å spare på. Tvilde hevder du kan spare tilsvarende beløp bare ved å bytte ut én av de ukentlige kjøttmiddagene med vegetarmåltider. Da begynner vi å snakke betydelige summer. Og siden kjøttproduksjon er en av verstingene når det kommer til klimagassutslipp, vil et slikt grep også bidra positivt i det store miljøregnskapet.
– Både i Norge og på verdensbasis kastes det jo vanvittige mengder mat hvert år, mens kjøttproduksjon krever enorme arealer og fører til store klimagassutslipp. Det er jo ikke bærekraftig. Om vi alle er med på å ta ansvar her, vil vi kunne få så mye igjen for det; nye matretter og smaker, mer penger på kontoen og et bedre klima, sier Tvilde når han blir spurt om hvorfor han synes dette er så viktig.
Ifølge FN blir rundt en tredjedel av all mat som produseres i verden, ikke spist, og det er vi forbrukere som kaster mest. I Norge ble det i 2021 ifølge Matsvinnutvalgets rapport kastet 450 000 tonn mat. Med en befolkning på 5,4 millioner mennesker innebærer dette at hver person kaster 84,7 kg i året. For å nå FNs bærekraftsmål må vi halvere matsvinnet innen 2030. Kristoffer Tvilde mener det kan være både gøy, spennende og, ikke minst, lønnsomt:
– Når du først kommer inn i mindsetet, kan det gå litt sport i det. Før du vet ordet av det, eksperimenterer du med nye smakskombinasjoner, ingredienser og oppskrifter basert på snart utgående salgsvarer og det du finner bakerst i kjøleskapet, avrunder Tvilde.
Les mer om våre fond med fokus på bærekraft.
