– Vi går inn i skitne næringer der utslippene kan kuttes mest

Nordea er Nordens største kapitalforvalter med over 4000 milliarder kroner. Men hvem er det som arbeider med forvaltning og som styrer hvilke investeringer som gjøres i fondene? – I en miniserie fremover vil vi snakke med ulike eksperter i Nordea Asset Management. Først ut er Jon Hille Walle. Han er ekspert på energi- og fornybaraksjer, og forvalter verdier for 7 milliarder kroner på vegne av Nordeas kunder. 

– Kan du i korte trekk beskrive hva jobben din går ut på? 

–Jeg jobber med både norske og internasjonale aksjer. Jobben går ut på å analysere hvilke aksjer som vil være den beste eksponeringen for våre fond.

– Hvilke egenskaper tenker du er de viktigste for å være god i jobben som porteføljeforvalter? 

– Det er mange måter å tilnærme seg investeringer på, men det er vanskelig å komme utenom at man må ha en viss tallforståelse. Det handler også om å tilegne seg mest mulig informasjon om hvordan et selskap kommer til å utvikle seg, så man kan kjøpe aksjen tidlig og være med på verdiutviklingen. Utover det tror jeg det er viktig å jobbe aktivt med å klare å holde seg objektiv i sine vurderinger og ikke forelske seg i noen av sine investeringer.

–Du har jobbet som porteføljeforvalter i 18 år. Hva er det som har forandret seg mest siden du startet i denne stillingen? 

–Fornybar har kommet sakte, men sikkert. På dette området har det skjedd en enorm utvikling. Tidligere handlet det kanskje vel så mye om gode intensjoner som avkastning i de såkalte grønne fondene. Nå går det an å finne gode og grønne prosjekter som samtidig gir god avkastning for kundene. Da snakker vi bærekraft i ordets rette forstand. Dette tror jeg også blir veien å gå fremover dersom vi skal klare å motivere kundene til å fortsette å investere i grønne aksjer. 

– Og det er vel i dette skjæringspunktet Nordea Global ESG Taxonomy Fund som du har vært med å opprette kommer inn? 

– Vi har opprettet et grønt fond som følger EU’s nye klassifiseringssystem for bærekraftige investeringer, den såkalte taksonomien. Enkelt forklart så går vi inn i de beste selskapene i de næringene som forurenser mest. Det er næringene vi kan påvirke til å redusere klimautslippene i størst mulig grad. Kall det gjerne en motsatt grønnvasking, fordi vi investerer i selskaper som forurenser mye, men samtidig har et potensial til å redusere utslippene mye.   

– På hvilken måte gagner det kundens å investere i et slikt fond? 

– Igjen så handler det om innhente nok informasjon om selskapene på et tidlig tidspunkt samt kjenne markedet. Dersom vi går inn i et selskap med mye forbedringspotensial på et tidlig tidspunkt, vil vi også være med på verdistigningen når de omstiller seg. Grønne aksjer, såkalte ESG-aksjer er ofte svært dyre. Vi ønsker å gå inn i «skitne» selskaper som på sikt vil bli mer bærekraftige og derfor stige mye i verdi.