COP16: Mangel på handlingsplaner for biologisk mangfold øker presset på verdensledere

Få dager før det 16. naturtoppmøtet COP16 i Colombia sliter mange land med å møte forpliktelsene som ble vedtatt på COP15. Kun mindre enn 20 % av 196 land har levert nasjonale handlingsplaner, og bekymringene øker rundt verdenslederes evne til å iverksette tiltak for å nå de ambisiøse målene i Global Biodiversity Framework. Beslutningstakere, en rekke bransjer og finanssektoren må raskt gå sammen for å løse krisen knyttet til biologisk mangfold og sikre en bærekraftig fremtid for jordens økosystemer.

Få dager før verdensledere møtes på COP16 i Cali i Colombia øker bekymringene over at mange land ennå ikke har oppfylt forpliktelsene de har i henhold til Global Biodiversity Framework. De 23 målene ble vedtatt på COP15 i 2022 og har til hensikt å reversere tap av biologisk mangfold, men kun mindre enn 20 % av 196 land har sendt inn nasjonale strategi- og handlingsplaner for biologisk mangfold, som de forpliktet seg til.

Sverige, Finland og Tyskland er blant landene som ikke har kommet i mål. Årsaken til forsinkelsene er sannsynligvis problemets kompleksitet. Effektive planer for bevaring av biologisk mangfold krever omfattende forståelse av forhold i økosystemer og årsakene til tap av biologisk mangfold – forhold, og det ligger i sakens natur at disse er dynamiske og vanskelige å kontrollere. I sammenheng med spesifikke lokale forhold og avveininger i forhold til andre samfunnsmål blir oppgaven enda vanskeligere. Dette gjør at utvikling av kapasitet, spesielt på lokalt nivå, er en viktig forutsetning for å sikre handling og fremskritt.

Industrien og finanssektoren trenger tydelige regler

For industrien er tydelige regelverk sentralt. Samkjørt lovgivning er grunnlaget for like konkurransevilkår og avgjørende for å få finansiering til å frigjøre potensialet i investeringer i teknologi, nye forretningsmodeller og innovative løsninger som kan redusere belastningen på naturen. Det haster med økt finansiering til naturvern og restaureringsarbeid. Sammen med offentlig finansiering spiller finanssektoren en sentral rolle i arbeidet med å nå målet om 200 milliarder dollar i året innen 2030, som skissert i Global Biodiversity Framework.

Bilde fra COP 16, UN biodiversity. 

Økt fokus på kvoter for biologisk mangfold

Instrumenter som kreditter for biologisk mangfold får økt oppmerksomhet, og World Economic Forum anslår at den globale etterspørselen etter kreditter kan nå 2 milliarder dollar innen 2030 og svimlende 69 milliarder dollar innen 2050. EU og sentrale ledere, som Europakommisjonens president Ursula von der Leyen, har vært tydelige i sin støtte til utvikling av forretningsmodeller som omfatter kreditter for biologisk mangfold. Det økte fokuset på finansiering av biologisk mangfold fremgår tydelig av COP16s dagsorden, der det vil være en paviljong dedikert spesielt til naturfinansiering med vekt på integrering av finansiering og naturvern på tvers av alle sektorer.

Viktige utfall fra COP16

Det er en økende erkjennelse av at nå haster det, og samarbeid på tvers av sektorer er avgjørende for å få bukt med dagens utfordringer. COP16 er en sentral plattform for forhandling og gjennomføring av viktige mål, som kan være et vendepunkt i arbeidet med å beskytte og gjenopprette biologisk mangfold. Forhåpentligvis vil COP16 føre til:

• En utfyllende strategi for ressursmobilisering: Regjeringer må kanalisere midler til ambisiøse nasjonale handlingsplaner og finansieringsplaner for biologisk mangfold. Denne ressursstrategien vil bidra til å lukke finansieringsgapet for biologisk mangfold og sikre at land kan nå de ambisiøse målene i Global Biodiversity Framework. 
   
• Bedre datafangst: Det trengs store mengder effektive, tilgjengelige og troverdige data for å øke forståelsen og forbedre håndteringen av risiko og muligheter knyttet til biologisk mangfold. Bedre datafangstteknologi er avgjørende i arbeidet med å vurdere risiko forbundet med tap av biologisk mangfold, både direkte og på tvers av verdikjeder.
   
• Forsyningskjeder uten avskoging og arealbruksendring: For å beskytte sentrale økosystemer må det etableres forsyningskjeder fri for avskoging og arealbruksendring på tvers av alle regioner. Det vil ikke bare beskytte kritiske habitater, men også gi like rammevilkår internasjonalt.

Veien videre: samarbeid og rask handling

Verdensledere forbereder seg på forhandlinger på COP16, og det kunne nesten ikke stått mer på spill. Effektive tiltak for å håndtere tap av biologisk mangfold er ikke bare nødvendig for miljøet – det er nøkkelen til fremtiden for økonomier, industrier og samfunn over hele verden. Uten rask og besluttsom handling kan de ambisiøse målene i Global Biodiversity Framework fortsatt være utenfor rekkevidde. COP16 er et avgjørende forum i arbeidet med å skape regelverkene og samarbeidene som trengs for å beskytte naturen og oppnå en bærekraftig balanse mellom menneskelig utvikling og bevaring av biologisk mangfold.