De har fullstendig forvandlet Nesttun: – Har du bestemt deg for noe, så gjør du det

– En av kollegaene i Nordea sa til oss at det alltid var så kjekt å komme opp hit: Ting stemmer, det er en avslappet holdning her, med god latter og så videre. Vi prøver aldri å bløffe noen, altså, og kommer aldri med flotte kurver som viser at alt skal gå til himmels, sier konsernsjef Rune Birkeland i Zurhaar AS.

«Hit» er lokalene til Zurhaar på Nesttun i Bergen, der Birkeland holder en stødig hånd over en stadig voksende eiendomsportefølje i inn- og utland – rundt 170.000 kvadratmeter eiendomsmasse er fasiten i 2023.

Selskapet eier blant annet alle eiendommene i gågaten på Nesttun. De har forvandlet det 300 meter lange området fra det mange trodde ville bli en spøkelsesby, til et bydelssenter med et yrende forretningsliv, og bybanestopp i hver ende av gågaten.

– Vi hadde en plan for 25 år siden om å eie alle disse byggene, og nå er vi der, sier Birkeland.

Den lokale og nasjonale tilstedeværelsen er gjennom årene bygget ut med en stadig større satsing i utlandet, hvor de blant annet prosjekterer, selger og leier ut Rubbhaller, O.B. Wiik-haller, stålbygg og presenninger.

Zurhaar har selskaper i USA, England, Polen, Sverige og Danmark, de produserer plast og betong, og de er store på levering av nødhjelpstelt til hele verden. For å nevne noe.

Eiendomsarven som startet det hele

Selskapet har lagt på seg jevnt og trutt siden 1991, da grunnsteinen for eventyret ble lagt i form av en eiendomsarv på Nesttun. Siden har Zurhaar gått fra én ansatt og en omsetning på to millioner kroner, til å bli et internasjonalt industrikonsern med 450 ansatte og rundt 1,8 milliarder kroner i omsetning – hele tiden med Nordea i Bergen ved sin side.

– Kundeteamet i Nordea har vokst sammen med Zurhaar og tilpasset oss behovene deres underveis. Den lokale forankringen har vært helt avgjørende for at vi har vært partneren deres i så mange år, sier kundekontakt for Zurhaar ved Nordeas bergenskontor, Pål Møller Christensen.

Bergensk opprinnelse til tross: Navnet på selskapet er på ingen måte et typisk lokalnavn, selv om det skarrer fint fra r-ene når det ruller over tungen på klingende bergensk. Forklaringen ligger hos det nederlandske opphavet til konsernsjef Birkelands kone, Mette Zurhaar.

Tidlig på 90-tallet arvet hun to eiendommer fra foreldrene sine, Rita Nesttun og Willem Zurhaar, som begge bidro til å gjøre Nesttun til det moderne sentrumet det er blitt i dag.

Disse to eiendommene, sammen med det profesjonelle og personlige vennskapet mellom Rune Birkeland og industrigründeren Finn Haldorsen, ledet til etableringen av det som da het Zurhaar & Rubb AS i 1993. Birkeland drev eiendomsutviklingen, mens Haldorsen kom inn med rubbhallene – et konsept han selv utviklet.

En rød tråd og en blå tråd

Den røde tråden er med andre ord eiendom, og de robuste og fleksible rubbhallene. Men denne tråden gikk allerede fra begynnelsen av parallelt med en blå tråd: Nordea.

I 30 år har den blå banken vært hovedbanken til Zurhaar, og i 28 av disse har kundekontakten fra Nordea i Bergen vært Pål Møller Christensen. Det finnes ekteskap som varer mye kortere enn 28 år, så hvordan har Zurhaar klart å beholde magien sammen med Pål og Nordea gjennom alle disse årene?

– Det som har vært veldig viktig i samarbeidet med Nordea, er at vi har nøkkelpersoner og en kundekontakt som vi er tett på. At det finnes kjemi som fungerer og en gjensidig tillit. Bankens holdning er at når jeg tar kontakt, så tror de på at jeg får det til, sier Birkeland.

Nøyaktig hvor tett på hverandre banken og Zurhaar er, blir tydelig når konsernsjefen snakker om kundekontakt Pål.

– Vi har et kjempegodt forhold. Pål kjenner denne bedriften like godt som meg, og enkelte tall kan han sikkert bedre enn meg! Hvis jeg tar kontakt med ham, så kaster vi litt ball, og så kan han si, Rune – dette får vi til. Eller så kan han spørre, er du sikker på dette, Rune? Og så svarer jeg kanskje nei, vet du hva, jeg er enig med deg – vi driter i det, fortsetter Birkeland, og beskriver forholdet mellom Nordea og Zurhaar som veldig sytalaust (eller bekymringsløst, hvis du ikke snakker dialekt).

Møller Christensen er også overbevist om at de snakker samme språk.

– Zurhaar bruker oss til sparring, vi kan næringseiendom, og vi er diskusjonspartner med Rune og ledelsen før større investeringer. Vi vet at de genuint lytter til rådene våre og følger dem.

«Vil du spare en million, Rune?»

Etter hvert som Zurhaar har vokst både i Norge og i utlandet, har også behovene for ulike økonomiske tjenester økt.

Det er utlånsvirksomheten som er fundamentet i kundeforholdet, men konsernsjef Rune Birkeland bruker så å si hele bredden i Nordeas sortiment: Leasing, Cash Management, Global Cash Pool, Markets og Private Banking.

– Vi har et tett forhold til de ulike avdelingene i Nordea, men det er Pål som er nøkkelmannen, og så har han sine folk som jobber for oss, sier Birkeland.

Zurhaar forlenget nylig rentesikringen hele 14 år fram i tid på et av lånene sine, en såkalt renteswap, etter en anbefaling fra nettopp Nordea. 

– Jeg kan få en telefon fra banken, kanskje sitter jeg på fjellet og skal ut og ta på meg skiene. Og så spør de «Vil du spare en million, Rune? Snakk med Markets!». Da finnes det plutselig et vindu hvor en kan endre en swap, og så sikrer en seg økonomisk framover. At vi vet at Nordea er på ballen, og følger med og tenker på oss – det er utrolig betryggende, sier Birkeland.

Han understreker at det selvfølgelig ikke finnes noen garantier, og at dette kan gå både opp – og ned. Totalt har Zurhaar likevel gått i pluss med god margin, ifølge Birkeland.

– Vi har sikret oss en veldig mye lavere rente enn veldig mange andre har. Så selv om Norges Bank setter opp renten, betyr det ingenting for oss.

Møller Christensen forklarer det slik:

– Birkeland er kategorisert som profesjonell kunde hos oss og har sikret lånene sine med fastrenter som ligger godt under de flytende. Markets i Nordea analyserer jevnlig både rentesikringen og lånene til Zurhaar og ser dem opp mot markedsrentene. Dermed kan vi hele tiden optimalisere rentesikringen.

Kjeller og tak gir grønn energi til fire bygg

Zurhaar har et sterkt bærekraftfokus, som gjennomsyrer alle deler av konsernet. Satsingen ble tidligere i år markert med en leder-kickoff, der også Nordeas Thina Saltvedt var til stede.

Alle byggene Zurhaar eier skal være miljøriktige innen 2030, og alle selskapene i konsernet skal sertifiseres som miljøfyrtårn i løpet av 2024. Det kommende nybygget på den siste tilgjengelige tomten i Nesttun sentrum, Nesttunveien 100, får for eksempel en egen miljøsentral i kjelleren.

Her vil jordvarmen fra femten 300 meter dype brønner, sammen med solcellepanel på nybygget og to nabobygg, levere grønn energi til hele fire forretningsbygg i området.

Rune Birkeland tar også regelmessig med Multiconsult på befaring i byggene sine, og spør dem «hva må jeg gjøre for å få dette bygget miljøriktig?». Så får han en liste med nødvendige tiltak som Zurhaar går gjennom – bygg for bygg.

– Økonomisk bærekraft er viktig for oss her og nå, men neste generasjon vil nok måle oss mer på den miljømessige bærekraften. Dét er en svært viktig motivasjon for oss.