Dagens Næringsliv publiserte et større intervju med konsernsjef Frank Vang-Jensen i helgen. Her forteller han blant annet om overtagelsen av Danske Banks personkundeportefølje, tiden han har tilbrakt i Norge det siste året og hvorfor han definerer Norge som vekstmarked.
I intervjuet er Frank Vang-Jensen klar på at Nordea skal fortsette veksten i Norge:
– Nordeas markedsandeler i Norge åpner opp for at vi kan delta i diskusjoner, og jeg kan ikke se hvorfor vi ikke skulle ta markedsandeler relativt til andre banker, sier Vang-Jensen til avisen (bak betalingsmur).
I løpet av høsten skal Nordea ta over Danske Banks personkundeportefølje, 280.000 kunder, – en transaksjon som kan bli landets største siden sammenslåingen av DNB og Gjensidige Nor for drøyt 20 år siden.
– Nordea-konsernet har omkring 25 prosent av inntektene fra hvert land, men det er litt lavere i Norge. Norge er et attraktivt land og vi skal fortsatt vokse her i landet, vi skal ha flere ansatte her og vi skal investere i produkter og ny digitalisering. Norge er et vekstmarked for oss. Over tid vil vi som resultat ta markedsandeler, men det er ikke et mål i seg selv, sier Vang-Jensen til avisen.
Konsernsjefen sier satsingen innebærer å ta over Danske Banks portefølje, satse på «lønnsom vekst» organisk – men også at Nordea kan ta del i nye transaksjoner her til lands. Nordea skal nemlig fortsatt være Nordens ledende bank, noe som innebærer at konsernet også kan legge til nye oppkjøp i Norge.
På totalen er Nordea-konsernets utlånsbok den overlegent største blant de nordiske bankene. Den norske divisjonen i Nordea kan potensielt med overføringen fra Danske Bank vokse til 1000 milliarder. Med det er Nordea definitivt landets nest største bank, da «nye» SR-Bank og «nye» Sparebanken Vest hver for seg har drøyt 400 milliarder i utlån.
Nordea skal øke bemanningen, som følge av avtalen med Danske Bank. I løpet av året skal 300 nye årsverk på plass.
– Vi ansetter og blir flere i Norge, og vårt mål er å ta større plass i markedet. Tidsmessig er vi inne i et overgangsår i Norge og det kan godt hende at veksten også blir lav i 26, 27 og 28. Vi tror likevel det vil være noe vekst. Og så må vi ha en kostnadsstruktur som passer det, og vi tror lønnsveksten vil komme ned, sier Vang-Jensen.
Vang-Jensen minner samtidig på at banken må selge flere produkter til hver personkunde for å skape god lønnsomhet, boliglån alene holder ikke.
– For banker er det veldig lett å skaffe seg volumvekst og økt utlån, men det går nesten alltid ut over kreditthåndtverket og lønnsomheten, sier han.