1. E-poster og SMSer
– Svindlerne spiller på tilliten vi har til kjente institusjoner eller merkevarer, og de misbruker denne ved å sende ut falske e-poster som utgir seg for å være fra for eksempel Digipost, Skatteetaten, Helsenorge, Netflix eller banken din. I tiden frem mot jul ser vi også en økning i falske e-poster fra Posten og Postnord. I e-postene kan du få beskjed om at en pakke ikke kunne leveres på grunn av manglende porto, med lenke til en falsk nettside der porto skal betales, forteller Edholm. Hun legger til at det den siste tiden er registrert en kraftig økning i falske SMSer, spesielt meldinger som utgir seg for å være fra BankID, Vipps eller banken din.
– E-postene og tekstmeldingene har til hensikt å fiske etter sensitiv informasjon, såkalt phishing. Uavhengig av hva som står i meldingene så inneholder alle en link som fører videre til en falsk nettside kontrollert av svindlerne. Her blir du bedt om å legge inn informasjon som innloggingsinformasjon til nettbanken, kortinformasjon eller BankIDen din. Hvis du gir fra deg informasjonen, kan svindlerne logge seg inn i nettbanken din og gjennomføre transaksjoner, misbruke kortet ditt, eller selge informasjonen videre til andre kriminelle.
2. Skadevare sprer seg via SMS
Den siste tiden har det også vært en økning av falske SMSer som ber deg laste ned en app for å spore en pakke som er på vei, eller lese av en talemelding.
– Appen inneholder et virus som både kan stjele informasjon fra telefonen din, og bruke informasjon fra kontaktlisten din til å sende svindel SMSer i ditt nummer videre til andre, forklarer Edholm.
3. Falske telefonoppringninger
Det er ikke bare e-poster og SMSer som fisker etter sensitiv informasjon.
– De siste månedene har vi sett flere tilfeller av at svindlere ringer og utgir seg for å være fra banken eller politiet. De snakker godt norsk, er vennlige og hjelpsomme. De kan fortelle deg at du har blitt utsatt for svindel, eller si at de skal hjelpe deg å slette ukjente transaksjoner på kontoen din. De ber deg videre oppgi innloggingsinformasjon til nettbanken, som BankID engangskode og passord. Husk at banken aldri vil ringe deg å be deg oppgi innloggingsinformasjon til nettbanken – vi har egne systemer med oversikt over dine produkter.
4. Spoofing av telefonnummer
For å få de falske meldingene eller telefonoppringningene til å fremstå så realistisk forteller Edholm at svindlerne bruker en teknikk som heter «spoofing».
– Spoofing skjuler det opprinnelige nummeret, og får det til å se ut som om meldingen er sendt fra et annet nummer eller navn. Fordi smarttelefoner sorterer meldinger etter navn og ikke nummer, så kan også falske meldinger med spoofet navn legge seg inn i meldingstråden til reelle meldinger.
5. Fristende tilbud og falske konkurranser
Er du på utkikk etter et godt tilbud før jul? Da er du ikke alene, og dette vet svindlerne å utnytte.
– Det florerer nå av falske konkurranser, annonser og arrangementer på sosiale medier. Vær kritisk til gode tilbud, spesielt dersom du blir bedt om å gi fra deg kortinformasjon eller annen sensitiv informasjon for å delta i konkurransen eller på et arrangement, råder svindeleksperten.
Dersom du handler på nett er et godt tips å undersøke nettbutikken før du kjøper en vare.
– Google nettsiden og søk den opp på Trustpilot for å se hva andre sier om den, sjekk at du enkelt kan kontakte kundeservice og velg helst steder med fraktfri retur.
