Gi bankene verktøy for å stanse svindlerne
Sammen kan bankene, politiet og myndighetene vinne kampen mot svindlerne. Men skal vi lykkes, må regjeringen gi oss verktøyene vi trenger, skriver artikkelforfatterne.
Svindel er blitt et betydelig samfunnsproblem. Siden 2011 har antallet grove bedragerier nesten tredoblet seg og fortsetter å øke. Fra 2022 til 2023 alene så vi en dobling i antall svindelsaker. Ifølge NKOM har hver fjerde nordmann vært utsatt for svindel.
Svindlerne er smarte og omstiller seg raskt. Som et nordisk konsern ser Nordea hvordan kriminelle aktører forflytter seg på tvers av landegrenser, og gjenbruker modus som har fungert i ett land til et annet.
Kampen mot kriminalitet har stor politisk oppmerksomhet. Regjeringen er med rette bekymret for svenske tilstander i Norge, og varslet denne uken nye virkemidler i kampen mot økonomisk kriminalitet. Nordea oppfordrer regjeringen til også å oppdatere lover og forskrifter slik at alle aktørene som jobber med å bekjempe økonomisk kriminalitet i privat og offentlig sektor, kan jobbe best mulig sammen.
Bankene stanser mye. Finansnæringen spiller en viktig rolle i å bekjempe svindel og annen økonomisk kriminalitet. Nordea og andre norske banker bruker betydelige ressurser på å forebygge svindel gjennom blant annet deteksjon av mistenkelig aktivitet og transaksjoner, etterretning og bevisstgjøring.
Vi er gode på samarbeid i Norge. Bankene samarbeider tett med politiet og myndigheter. Antall rapporter til Økokrim har økt betydelig som følge av styrket innsats og kompetanse hos banker og andre rapporteringspliktige. Det er gledelig at regjeringen nå styrker Økokrims kapasitet til å følge opp disse sakene.
Resultatet av dette arbeidet er at to tredeler av forsøkte bedragerier stanses av bankene. Av tre milliarder kroner forsøkt svindlet i 2023, stanset vi to. Det betyr likevel at én milliard kroner forsvant fra vanlige nordmenns bankkontoer og inn i den kriminelle økonomien.
Informasjonsdeling. Skal vi stanse den siste tredelen, trenger vi hjelp fra regjeringen i form av oppdaterte lover og forskrifter som lar oss samle inn mer data og utveksle informasjon raskere på tvers av banker, politi og øvrig næringsliv.
Reglene for bruk av sporingsteknologi i ekomloven begrenser i dag bankenes muligheter til å samle inn data fra kundens enheter som vil kunne avdekke om en transaksjon er reell og frivillig, eller om kunden utsettes for et svindelforsøk.
Samferdselsdepartementet, som eier både ekomloven og personvernloven, bør fastsette en forskrift som klargjør reglene for slik innsamling av data, slik at bankene kan innhente informasjon for antisvindelformål uten at det utløser et krav om samtykke. Vi må også kunne dele slik informasjon videre med andre aktører i verdikjeden, inkludert myndigheter. Personvernet bør balanseres mot kundens behov for beskyttelse mot svindel.
Foretak som yter betalingstjenester har i dag hjemmel i finansforetaksloven til å utveksle betalingsinformasjon seg imellom når det er nødvendig for å sikre forebygging, etterforskning eller avsløring av betalingsbedragerier. Nordea ser likevel at ulike banker praktiserer denne adgangen i ulik og trolig for liten grad.
Finansdepartementet bør nå benytte hjemmelen som ligger i loven til å regulere dette i forskrift, slik det blir tydelig for alle aktørene hva man kan dele av informasjon.
Tydeligere ansvar. Justis- og beredskapsdepartementet bør vurdere presiseringer i finansavtaleloven som gjør det tydeligere hvilke transaksjoner som skal anses som «ikke-godkjente» av kunden. Vi trenger et lovverk som balanserer et omfattende forbrukervern med tydelige incentiver for kundene selv til å sikre seg. Dagens lovverk er uklart, og Finansklagenemndas praksis med å plassere ansvaret for tap hos banken, kan medføre større uaktsomhet hos kundene.
Finansavtaleloven sier at dersom en bankkunde bestrider å ha gjennomført en transaksjon, skal banken tilbakeføre midlene til kunden innen utgangen av neste virkedag, med mindre banken mistenker at kunden er medskyldig. Denne tidsfristen er for kort til at banken i praksis rekker å undersøke saken. I EUs kommende forordning om betalingstjenester, foreslås en lignende frist på ti dager. Vi anbefaler at Justis- og beredskapsdepartementet harmoniserer de norske reglene med EU, slik at bankene får tilstrekkelig med tid til å undersøke om vi i realiteten står overfor svindel eller ikke. Gjør vi ikke det, risikerer vi at det blir lettere å slippe unna med svindel i Norge enn i våre naboland.