Hvorfor havner fortsatt nordmenn i luksusfellen?

Under Arendalsuka diskuterte økonomer, eksperter og tidligere deltakere fra TV-programmet Luksusfellen hvorfor nordmenn fortsatt havner i økonomiske problemer de kunne ha unngått.

Ifølge SIFO oppga én av seks nordmenn i 2024 at de sliter økonomisk. Selv om nyere undersøkelser viser en viss bedring, er mange fortsatt sårbare for uforutsette utgifter, renteøkninger og prisvekst.

Forbruksgjelden i Norge er fortsatt høy. I juli var den samlede forbruksgjelden på 137,6 milliarder kroner.

Handler om mer enn penger

Cecilie Tvetenstrand i Nordea mener det er viktig å forstå hva som ligger bak tallene.

– Livshendelser som skilsmisse, sykdom eller andre kriser kan gjøre det vanskeligere å ta gode økonomiske valg over tid. Da er de tlett å ty til kjappe løsninger og unnskylde seg selv, og la være å ta kampene. Men det er jo ikke bare folk i livskrise vi har møtt på i Luksusfellen, sier Tvetenstrand.

Panelet pekte samtidig på at mange husholdninger har måttet håndtere betydelige kostnadsøkninger de siste årene, med både høy prisvekst og kraftige renteøkninger på kort tid. Selv om enkelte kostnader har stabilisert seg, er det fortsatt mange som kjenner på et strammere økonomisk handlingsrom enn tidligere.

Forbruk er blitt enklere enn noensinne

I panelet ble det også diskutert hvordan digitale løsninger har gjort det enklere å bruke penger.

Gjennom netthandel er butikkene med oss overalt, samtidig som sosiale medier kan bidra til forventninger om en livsstil som ikke alltid samsvarer med egen økonomi.

– Nettbutikkene stenger aldri, og kredittkort og utsettende betalingsløsninger gjør det mulig å bruke penger man ikke har. Mange bruker penger ukritisk mens de kjeder seg og scroller i sofaen, sier Tvetenstrand.

– Samtidig kan nok mange ha bygget seg opp et "image" i vennegjengen som en med dyr bil og fine klær. Om man opplever et inntektsfall kan det være vanskelig å legge om livsstilen, og mange sliter med å tilpasse økonomien i slike situasjoner.

Tidlig læring gir bedre økonomiske vaner

Et gjennomgående tema i debatten var betydningen av økonomisk kompetanse fra ung alder.

Tvetenstrand mener foreldre har en viktig rolle i å gi barn og unge et realistisk forhold til penger.

– Mye av kommunikasjonen mellom foreldre og barn, foregår i dag på Vipps – der vet man at man med sikkerhet får tak i barna. Når samtidig mange vippskrav godkjennes ukritisk, blir barna godt vant hjemmefra med at det bare er å be om penger når man vil, sier Tvetenstrand.

Hun understreker at målet ikke er å unngå all bruk av kreditt eller forbruk, men å sikre at folk har kontroll over egen økonomi. Den erfarne økonomen har særlig étt viktig råd til de unge.

– Mitt viktigste råd gjelder neste generasjon, og det gjelder å få ungdommen i jobb og gi dem oppgaver i hjemmet. Når de bruker egne penger, kan jeg love deg at de blir gjerrige og lærer seg hva pengene er verdt, sier hun, og legger til:

– Og for unge er det viktig å tenke på pensjonen og skru opp aksjeprosenten på innskuddspensjon til 100 prosent.