Newgen Distribution, en ledende distributør av Fitbit og andre teknologimerker i Nord-Europa, bestemte seg for å implementere en strategi for valutasikring i 2019 for å kontrollere valutarisiko. Beslutningen lønnet seg og har gjort at selskapet har unngått valutakurstap på opp mot 10% i løpet av Covid-19-pandemien.
I 2012 la de svenske gründerne Max Ellberg og Axel Djurson merke til en økende trend innen digital helse, og de bestemte seg for å hoppe på. De startet oppstartsbedriften Newgen Distribution med et mål om å distribuere aktivitetsarmbåndet Fitbit til det skandinaviske markedet.
Det skulle vise seg å være en god avgjørelse, siden aktivitetsarmbånd og lignende smartteknologi har blitt enormt populært, og Newgen har klart å ri bølgen. Det stockholmsbaserte selskapet har vokst til en årlig omsetning på SEK 400 millioner (rundt EUR 40 millioner) og har utvidet produkttilbudet sitt. De har blitt en ledende distributør av smartklokker, robotikk, droner og lignende smartteknologier i Nord-Europa.
Newgens evne til å se fremtidige markedsmuligheter er også beskrivende for hvordan de ser fremover når det gjelder håndtering av valutarisiko. Siden 2019 har selskapet brukt valutasikring for å beskytte bunnlinjen mot valutasvingninger – en risikostyringspolicy som viste seg å være lur da covid-19-pandemien kom i mars.
Som distributør er Newgen bindeleddet mellom elektronikkprodusenter som Fitbit, Tile og Sphero, og lokale forhandlere, inkludert kjøpesentre og nettbutikker. Siden det meste av importkjøpene skjer i EUR og USD og hoveddelen av salget er i SEK, er selskapet eksponert for valutarisiko, sier Newgens CFO Bengt Hunyadi.
– Da koronaviruset kom i mars, var markedene veldig nervøse, og den lille valutaen SEK stupte sammenlignet med EUR og USD. Vi hadde risikert å tape rundt 10 % på grunn av kursendringer, men siden vi hadde sikringskontrakter, slapp vi unna det tapet, sier Hunyadi.
Etter at Hunyadi begynte i Newgen i 2019, begynte samarbeidet med Nordeas valutateam for å få gjennomført en valutarisikoanalyse av selskapet. Det viste seg at de var svært sårbare overfor valutasvingninger, og Nordea anbefalte såkalt lagvis sikring, der sikringsandeler bygges opp over tid.
Med denne strategien beregner Newgen mengden av hver valuta de sannsynligvis vil trenge i fremtiden. I de tre første månedene sikres 75 % av disse betalingene, i tre til seks måneder sikres 50 %, og i seks til ni måneder sikres 25 %. Etter hvert som månedene går, legges det kontinuerlig til nye sikringskontrakter.
– Med Nordeas hjelp og med sikringskontrakter nådde vi målet om et mer forutsigbart og jevnt vekslingskursnivå. Vi var heldige som kunne gå inn i perioden med store valutasvingninger i fjor vår med sikringer på plass, sier Hunyadi.
Ikke alle små og mellomstore bedrifter i Norden har vært så heldige, ifølge en ny undersøkelse gjennomført av Nordea (add link). Undersøkelsen viser at nesten halvparten av disse selskapene ikke gjør noen ting for å redusere valutarisiko. Og i tillegg rapporterer mer enn halvparten at de har gått på tap på grunn av valutasvingningene dette ustabile året.
Når Hunyadi blir spurt om hvilket råd han vil gi til andre som prøver å navigere seg gjennom disse usikre tidene, sier han at det uten tvil er å få på plass en lignende sikringsstrategi som Newgens: – Ikke for å tjene mer penger, men for å håndtere risikoen, sier han.
Sikringsprogrammer er utviklet for å unngå kortsiktige svingninger som kan true et selskaps langsiktige mål eller selskapets fremtid generelt, ifølge Mattias Göthberg i Nordeas valutateam i Sverige som jobber med Newgen. Han sier at mens de fleste sikringsprogrammer innfrir målet om redusert volatilitet, er det likevel ingen strategi som lykkes i så stor grad som lagvis sikring.
– Årsaken er rett og slett grunnleggende matematikk. Oppbyggingen av sikringer i løpetidsgrupperingene vil per definisjon jevne ut valutakursen. Kommende kvartal vil bestå av sikringer gjort i ulike perioder, i forskjellige markedsklimaer, som gir en fin snittkurs, sier Göthberg.
Men selv om lagvis sikring kan være en av de mest effektive strategiene, kan det også være en byrde for små selskaper som har knapt med tid og ressurser.
– Det er en mer intensiv sikringsløsning som krever at det holdes oversikt over kommende strømmer og oppdaterte sikringsandeler, sier Göthberg
Newgens CFO Hunyadi klarer å håndtere det administrative, overvåke valutakursene daglig og oppdatere sikringer, men mange små selskaper har ikke en dedikert person til dette arbeidet. Det har gjort lagvis sikring til en nesten uoppnåelig strategi for mange små og mellomstore selskaper frem til nå. Nordeas lansering av AutoFX Hedging, et nytt automatiseringsverktøy for sikring av valutarisiko, endrer på det.
Nordea utviklet AutoFX Hedging for å hjelpe selskaper med å utnytte fordelene ved strategier som lagvis sikring uten den administrative byrden.
Når et selskapet tar i bruk AutoFX Hedging, vil de kunne angi kriterier for sikringsprogrammet. Når handelsstrømmen er lastet inn, vil AutoFX Hedging foreslå hvilke sikringer som bør gjøres i hvilken rekkefølge, og selskapet kan velge å handle i henhold til disse.
– Vi er glade for å kunne lansere dette verktøyet, som vil gjøre svært effektive strategier som lagvis sikring enda mer tilgjengelige og implementerbare for mange kunder, sier Kristoffer Jansell i Nordeas FX Automation-team. Nå vil selskaper kunne automatisere store deler av sikringsløsningene, inkludert de mer komplekse strategiene, legger han til.
Lær mer om Nordeas AutoFX Hedging-løsning og hele AutoFX-produktserien.
Les om hovedfunnene i Nordeas nye valutastyringsundersøkelse, der150 små og mellomstore selskaper ble spurt om praksis rundt valutarisikohåndtering og økonomiske status under covid-19-pandemien.