Økt etterspørsel etter kroner

En rekke aktører kjøper og selger norske kroner i valutamarkedet hver eneste dag. Det finnes imidlertid ingen fullstendig oversikt over alle disse transaksjonene. For å forstå de mer langsiktige drivkreftene bak kronekursen, har vi derfor satt sammen et datasett med oversikt over de største aktørene i markedet som vi har brukbar oversikt over: Norges Bank, olje- og gasselskapene, liv- og pensjonsselskaper, utenlandske direkteinvesteringer (FDI) og handelsbalansen på fastlandet.

I prinsippet må kjøp og salg av kroner alltid være like store. Det avgjørende for valutakursen er derfor ikke bruttovolumene, men om det over tid foreligger et vedvarende netto behov for å kjøpe eller selge kroner. Våre analyser indikerer at det ikke er nivået men endringene i disse netto strømmene som forklarer kronekursen. Bevegelsene i summen av strukturelle kronetransaksjoner har siden 2008 i stor grad fulgt utviklingen i EURNOK, med pandemien i 2020 som det klare unntaket.

Etter 2014 har flere strukturelle forhold bidratt til å svekke kronen. Netto FDI har blitt stadig mer negativ ettersom norske selskaper har investert mer i utlandet enn utlendinger har investert i Norge. Samtidig har handelsbalansen for fastlandsøkonomien blitt stadig mer negativ, hovedsakelig som følge av økte importvolumer. I 2022 fikk kronen ytterligere motvind da Norges Bank gikk fra å være netto kjøper til å bli en betydelig netto selger, samtidig som liv- og pensjonsselskaper solgte kroner for å opprettholde stabile valutasikringsgrader i møte med fallende aktivapriser.

Siden 2023 har disse netto strømmene vært relativt stabile, og EURNOK har i stor grad beveget seg sidelengs. For 2026 ser bildet imidlertid annerledes ut. Basert på dagens terminpriser anslår vi at olje- og gasselskapenes skattebetalinger vil komme ned i år. Samtidig vil inntektene staten får fra petroleumssektoren bli lavere enn estimert oljekorrigert budsjettunderskudd. Det betyr at Norges Bank må kjøpe betydelig med kroner for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet for i år. Norges Bank vil dermed gå fra å være en netto selger av kroner til bli en netto kjøper. Norges Bank annonserte i desember at de skal kjøpe 776 millioner kroner hver dag gjennom januar, se figur A. Samlet peker endringene i de viktigste strukturelle valutastrømmene i retning av at kronen kan styrke seg noe gjennom 2026. Etter mange år med negativt underliggende press ser det dermed ut til at balansen i kronemarkedet er i ferd med å tippe i mer positiv retning.