Smartere energisystemer med KI: Veien mot et mer effektivt og bærekraftig kraftmarked

Kraftmarkedet er i rask utvikling. Økt elektrifisering, variable fornybare energikilder (vind og sol) og kraftutveksling med andre land skaper et system som er mer dynamisk, desentralisert og datadrevet enn noen gang før. Samtidig øker presset for å redusere utslipp og forbedre energieffektiviteten. Tradisjonelle verktøy for planlegging og drift sliter med å holde tritt med kompleksiteten.

Kunstig intelligens (KI) utvikler seg til å bli en nøkkelteknologi for smartere og mer effektive energisystemer. Fra prediktivt vedlikehold til sanntidsoptimalisering av strømnettet. KI gir kraftselskapene i Norden nye verktøy for å nå klimamålene de har satt seg, samtidig som pålitelighet og kostnadseffektivitet forbedres. Denne artikkelen utforsker hvordan KI tas i bruk i ulike deler av verdikjeden, hvilke vurderinger knyttet til påvirkning, risiko og muligheter som følger med, og hva selskaper må gjøre for å bygge kompetanse og styring for ansvarlig bruk.

Effektivitetsutfordringen i integrerte kraftmarkeder

Integrerte kraftmarkeder er utformet for å optimalisere energiflyt på tvers av regioner, teknologier og tidshorisonter. Økende innslag av variable fornybare energikilder, elektrifisering av energibruken i samfunnet og lokal kraftproduksjon nær forbrukeren (for eksempel solcellepaneler) gir større variasjon i produksjon og etterspørsel som kan føre til større usikkerhet. Feil i prognoser, overbelastning i nettet og ineffektiv ressursbruk kan føre til energitap, høyere kostnader og redusert stabilitet.

Effektivitet handler ikke lenger bare om å minimere tap, det handler om å maksimere verdien av hver kilowattime som produseres, transporteres og forbrukes. Dette krever beslutninger i sanntid, tilpasset styring og prognosebasert beslutningsstøtte, noe KI er godt egnet til å levere.

Bruk av KI i kraftsektorens verdikjede

KI er allerede i bruk i flere deler av kraftsektoren, med gode resultater:

Produksjon: KI muliggjør prediktivt vedlikehold av turbiner, solcellepaneler og andre enheter. Dette reduserer nedetid og forlenger levetiden til anleggene. Den bidrar også til dynamisk optimalisering av produksjonsporteføljer basert på værprognoser, markedsdata og nettforhold.

Overføring og distribusjon: KI forbedrer balansen i nettet ved å gi mer presise prognoser for etterspørsel og produksjon, oppdage feil før de oppstår og kan automatisere omdirigering ved strømbrudd. KI kan også brukes for å støtte håndtering av overbelastning og spenningskontroll i stadig mer komplekse nettverk.

Sluttbruk: KI driver smarte energistyringssystemer som optimaliserer energibruk i bygg, i industrien og i husholdninger. Den muliggjør personlige energitjenester og støtter fleksibilitet på etterspørselssiden. Dette er i økende grad avgjørende for å balansere fornybar produksjon.

Markedsoperasjoner: KI kan også brukes til å gi mer presise prisprognoser, budstrategier og porteføljeoptimalisering. Den hjelper produsenter og forhandlere med å navigere i volatile markeder og til å ta bedre handelsbeslutninger.

Påvirkning, risiko og muligheter

KI bidra med verdifull støtte i strategiske vurderinger selskapenes påvirkning, risiko og muligheter.

Påvirkningen kan være betydelig gjennom å muliggjøre lavere utslipp gjennom bedre ressursbruk, reduksjon av driftskostnader og gjennom å styrke systemets pålitelighet. KI kan også bidra til mer inkluderende energitilgang gjennom skreddersydde tjenester og desentraliserte løsninger.

Risikoene må håndteres nøye. Det gjelder personvern, cybersikkerhet, systematiske skjevheter i datamodeller og manglende transparens i beslutningsprosesser. Modeller med høy kompleksitet kan gi verdifull innsikt, men for stor avhengighet til disse uten transparens kan svekke tilliten.

Mulighetene ligger i å bruke KI til å tenke nytt om hvordan energisystemer utformes og driftes, ikke bare til å automatisere eksisterende prosesser. Virtuelle kraftverk, fleksibilitetsmarkeder og KI-drevet ressursforvaltning er eksempler på nye forretningsmodeller som vokser frem.

Styring, kompetanse og talent

Effektiv implementering av KI krever mer enn teknologi. Det krever en strategisk tilnærming til styring, kompetanse og kultur.

Selskaper må styrke fagmiljøet og tilgjengelige ressurser innen datavitenskap, maskinlæring, energisystemmodellering og programvareutvikling. Tverrfaglige team som kombinerer teknisk ekspertise med operasjonell innsikt er avgjørende. Intern opplæring kan hjelpe ansatte over i KI-relaterte roller, mens samarbeid med universiteter og forskningsmiljøer kan støtte innovasjon og rekruttering.

For å tiltrekke seg talenter i et globalt konkurransemarked må selskaper tilby meningsfylt arbeid, muligheter for påvirkning og et samarbeidsorientert miljø. KI-spesialister søker organisasjoner som deler deres verdier og har en tydelig visjon for digital transformasjon.

Styringsrammer må sikre etisk bruk av KI, transparens i algoritmer og etterlevelse av regelverk. Intern risikostyring bør inkludere KI-spesifikke vurderinger og scenarioanalyser.

KI som virkemiddel for kapasitetsøkning og kostnadseffektivitet

Et av de sterkeste argumentene for KI er evnen til å frigjøre kapasitet uten store investeringer i ny infrastruktur. Ved å optimalisere eksisterende ressurser og drift kan KI redusere eller utsette kapitalutgifter og samtidig forbedre systemytelsen.

For eksempel kan bedre prognoser og styring redusere behovet for reservekapasitet og toppbelastning, og dermed gi mer effektiv bruk av produksjon og nett. Prediktivt vedlikehold forlenger levetiden til anlegg og reduserer uforutsette driftsstans. Smart styring av etterspørsel kan jevne ut belastningskurver og redusere behovet for backup-produksjon.

Sammenlignet med tradisjonelle investeringer er KI-løsninger ofte raskere å implementere, mer skalerbare og lettere å tilpasse endrede forhold. Selv om KI ikke kan erstatte alle fysiske oppgraderinger, kan det i stor grad endre kapitalplanlegging og forbedre avkastningen.

Hvordan kapital kan bidra til klimatilpasning og robust infrastruktur

Som bank forventer vi at selskaper integrerer klimatilpasning i sine investeringsstrategier. KI bør inngå som en del av en helhetlig plan som inkluderer effektiv drift, bærekraftig utvikling og langsiktig robusthet.

Investeringer bør bygge på gode scenarioanalyser, tydelige planer for robust infrastruktur og åpen rapportering som følger gjeldende regelverk. Vi støtter prosjekter som bruker KI til å styrke fleksibiliteten i nettet, øke energieffektiviteten og til å redusere utslipp samt skape kundeverdi.

Vi oppfordrer også til samarbeid i sektoren, mellom nettselskaper, teknologileverandører, myndigheter og forskningsmiljøer, for å fremme læring og ansvarlig implementering.

KI er ikke bare et digitalt verktøy. Det er en strategisk ressurs for energieffektivitet, driftsstabilitet og tilpasningsevne. Nordiske kraftselskaper har en unik mulighet til å gå foran i bruken av KI for å bygge smartere, renere og mer tilpasningsdyktige energisystemer.

Suksess vil avhenge av evnen til å integrere KI i kjernevirksomheten, bygge riktig kompetanse og sikre god styring. I takt med at kraftsystemet utvikler seg, vil de som tar i bruk KI på en gjennomtenkt og ambisiøs måte stå sterkt i utformingen av fremtidens energilandskap både her i Norden og globalt.

Lyse sitt svar