Anteeksi...

Sivua ei ole saatavilla suomeksi

Pysy sivulla | Siirry aiheeseen liittyvälle suomenkieliselle sivulle

– Jeg møter mange som blir veldig forsiktige når de nærmer seg pensjon. Det er på mange måter fornuftig, men det kan bli for mye av det gode. Fjerner du all risiko, tar du også bort muligheten til å la pengene jobbe for deg, sier spare – og investeringsrådgiver Ragnhild Haugdahl.

Trygghet kan gi en annen type risiko

Penger på konto føles både trygt og forutsigbart. Du vet hva du har, og du slipper å forholde deg til svingninger i markedet. Problemet er at pengene ofte vokser sakte, i verste fall klarer ikke rentene å kompensere for inflasjon.  

– Man tenker kanskje at risikoen forsvinner når pengene står på konto, men i realiteten risikerer du at pengene mister kjøpekraft over tid, sier Haugdahl.

Inflasjon sørger for at vi taper litt kjøpekraft for hver dag som går. Den vedvarende veksten gjør rett og slett pengene våre litt mindre verdt. Effekten varierer noe, men skjer i all hovedsak så sakte at det er lett å overse effekten. Over noen år kan det imidlertid utgjøre betydelige beløp. 

Pengene skal gjerne vare lengre enn du tror

En vanlig misforståelse er at sparehorisonten automatisk blir kort når du nærmer deg pensjon. Realiteten er imidlertid at de fleste av dagens pensjonister kan se frem til mange aktive år. Det er ikke uvanlig å ha 20–30 år som pensjonist. Da trenger du også en strategi som får sparepengene vare tilsvarende lenge.

– Alt for mange går fra én ytterlighet til en annen. Fra å ha hatt god spredning og risiko i sparepengene, til å parkere alt på konto. Det er en dårlig strategi, som i verste fall gjør at pengene ikke strekker til så langt du hadde sett for deg, sier spar- og investeringsrådgiveren.  

Fordeling av pensjonsutbetaling

 Tre potter som gir trygghet og frihet

  1. Kortsiktig pott (1–2 år):
    Penger du skal bruke de nærmeste årene – for eksempel til reiser, oppussing eller buffer. Disse bør stå på konto med lav risiko, gjerne på høyrentekonto og i rentefond.
  2. Mellomlang pott (2–5 år):
    Her kan du vurdere kombinasjonsfond med moderat risiko. Du får bedre avkastningsmuligheter, men tåler mindre svingninger enn i rene aksjefond.
  3. Langsiktig pott (5+ år):
    Penger du ikke trenger med det første, kan fortsatt stå investert i aksjefond. Da kan de vokse videre, med go avkastning og renters renter. 
Sjekk hva din pensjon blir med Nordeas pensjonskalkulator

Små justeringer kan gjøre stor forskjell

At du nærmer deg pensjonsalder betyr, ifølge Haugdahl, ikke nødvendigvis at du må gjøre store endringer på sparingen din. I de fleste tilfeller vil det holde å gjøre noen enkle justeringer ut fra når pengene faktisk skal brukes. Penger du ikke skal bruke på mange år, kan fortsatt ha godt av å stå investert. Dermed gir du dem muligheten til å jobbe for deg og gi adskillig bedre avkastning, enn på en konto. 

– Når du omsider går ut i pensjon bruke pengene du har spart deg opp gjennom et langt arbeidsliv, er det ikke dermed sagt at må ta i fra dem muligheten til å fortsette å jobbe for deg, sier Haugdahl. 

Selv om markedet historisk sett over tid, alltid har slått konto, når det kommer til avkastning, understreker Haugdahl at det ikke handler om å ta høy risiko for å maksimere avkastningen, men om å finne riktig balanse, ut fra alder. 

– Del opp sparepengene dine. Noe bør stå trygt og være lett tilgjengelig. En god strategi er å dele utbetalingene opp i tre potter: en kortsiktig, en mellomlang og en lang pott, sier Haugdahl.

Finn risikoprofilen som passer deg

For å finne fordelingen i de ulike pottene bør du ifølge Haugdahl, begynne med å spørre deg selv om hva pengene skal brukes til og når. Om du vil bruke første del av pensjonisttilværelsen din på å reiser og opplevelser, vil det være naturlig å sette mye penger i den kortsiktige potten. Har du derimot planer om å sitte i kjøkkenvinduet og drikke kaffe, mens livet utenfor glir forbi, kan du fint beholde en større andel av den totalen i en mer langsiktig pott. 

– Det er forståelig å bli mer forsiktig når man nærmer seg pensjon, men litt risiko, på riktig del av pengene, kan være det som gir deg mest trygghet på sikt, sier Haugdahl.

Viktig informasjon

Denne artikkelen er kun for informasjonsformål og utgjør ikke finansiell rådgivning. Eksemplene er basert på historiske data og garanterer ikke fremtidig avkastning. Investeringer innebærer risiko, og verdien kan både øke og synke. Konsulter en kvalifisert finansiell rådgiver før du tar investeringsbeslutninger. Skatte- og juridiske konsekvenser bør også vurderes. Nevnte produkter er kun eksempler og ikke anbefalinger.

man-with-glasses-looking-at-phone

Sparing

Fond: Hvordan velger du fondet som passer best for deg?

Fond er en populær investeringsform fordi det er lett å komme i gang og gjør det enklere å spre risiko enn når du kjøper enkeltaksjer selv.

Les mer
Smiling coulpe nordic looking

Sparing

Rentefond: spareformen som gir mening når renta går opp

At styringsrenten ble nylig satt opp, er ikke nødvendigvis utelukkende dårlige nyheter – det byr også på muligheter for god avkastning med lav risiko.

Les mer
Ragnhild Haugdahl, sparerådgiver Nordea

Sparing

Sparing: Hvor mye er egentlig nok?

Følelsen av at vi burde spare mer er nok noe de fleste vil kunne kjenne seg igjen i, men vil det noen gang kunne bli nok? Og hvor mye er i så fall det og hvordan kommer man dit?

Les mer