Den som har mest penger når han dør, har vunnet..
Ryktet skal ha det til at det var den norske investoren og milliardæren, Torstein Tvenge, som første gang kom med uttalelsen en gang på nittitallet, da han i et avisintervju fikk spørsmålet om det noen gang blir nok.
Sitatet har senere fått en slags kultstatus og dukker stadig opp i populærkulturen, senest brukt av de skruppelløse finansakrobatene i TV-serien Exit for å illustrere deres umettelige appetitt på penger. Det var nok i utgangspunktet ment spøkefullt fra Tvenges side, men det treffer likevel en nerve – for når det kommer til penger på bok blir det aldri nok…eller?
Hvor mye er nok?
Det kjedelige svaret først: Det kommer an på… Men, ifølge spare - og investeringsrådgiver, Ragnhild Haugdahl, er selve spørsmålet feil. Hun mener man bør starte i andre enden:
– Det blir litt feil å spørre hvor mye som er nok, uten å vite hva man skal bruke pengene til. Spørsmålet man burde begynne med å stille seg er «Til hva?». Da er det plutselig et veldig enkelt regnestykke å finne ut, sier den erfarne sparerådgiveren, før hun fortsetter:
– Det er egentlig ganske logisk, men det er overraskende mange som ikke har stilt seg nettopp dette spørsmålet. Dermed risikerer de å spare på en måte som ikke gir sparepengene muligheten til å jobbe for dem, sier Haugdahl.
Hva vil du oppnå?
Mennesket har utviklet seg i en verden med uforutsigbar ressurstilgang. For steinaldermennesket var evnen til å kunne sette til side ressurser, bokstavelig talt livsviktig. Når vi i dag setter penger på en konto, eller i et fond, er det i praksis en videreføring av denne strategien.
Selv om vi ikke lengre bor i huler og kan føle oss rimelig trygge på at vi har mat på bordet i morgen også, har vi fortsatt med oss et grunnleggende behovet for å minimere fremtidig risiko. Men, ved å ha et bevisst forhold til hvordan vi sparer, kan vi ifølge Haugdahl gjøre det tryggere og mer effektivt.
– Finn ut hva du ønsker å oppnå. Er det neste års sommerferie, bolig, eller pensjon? Et konkret mål vil ikke bare gi deg svaret på hvor mye du bør spare hver måned, men også hvilke spareprodukter du bør benytte deg av for å oppnå det du ønsker, sier Haugdahl.
Ifølge sparerådgiveren handler det om å finne riktig balanse mellom tid, risiko og mulig avkastning.
– Når det kommer til risiko er folk veldig forskjellige. Mens noen vil drives av risiko og de mulighetene til raskere gevinst som gjerne følger med den, mister andre nattesøvnen bare av å høre ordet. Det viktigste her er at du ikke tar valg du ikke er komfortabel med. Om sparingen ikke gir deg ro og trygghet, men oppleves som en stressfaktor i hverdagen, er det et tegn på at du bør gjøre noe annerledes, sier Haugdahl.
Sørg for å ha en buffer i bunn
Uansett hvor stor risikotoleranse du måtte ha, bør du ifølge Haugdahl ha en buffer i bunn. Det krever ikke nødvendigvis store summer, men bør være nok til å håndtere typiske situasjoner som en ødelagt vaskemaskin, at bilen må på verksted, eller at det dukker opp en regning du ikke hadde ventet.
– Uforutsette utgifter er egentlig ganske forutsigbare, for vi kan med stor sikkerhet si at de kommer før eller siden. Har du en buffer, kan du unngå å måtte ta på deg dyr forbruksgjeld når det skjer, sier Haugdahl.
Ifølge den erfarne sparerådgiveren er det ikke noe fasit på hvor mye penger du bør ha i buffer, men hun sier at månedslønn kan være et bra sparemål å sette seg i første omgang. På den andre siden er hun tydelig på at du ikke bør la bufferen vokse seg for stor.
– Mange forsetter å sette inn penger, eller lar dem bli stående på konto, lenge etter at behovet for buffer er dekket. Det kan føles trygt, men sparing med lengre tidshorisont har godt av litt mer risiko, for å gi pengene muligheten til å vokse mer, sier Haugdahl.
Velg riktig spareprodukt
Ifølge Haugdahl bør sparing på konto først og fremst være forbeholdt penger du kan trenge snart, som for eksempel penger til neste års sommerferie, eller en buffer. Da er trygghet viktigere enn avkastning.
For et litt lengre tidsperspektiv, med en sparehorisont på opptil fem år, kan et rentefond være et godt alternativ. Med dagens rentebilde vil det også kunne gi en grei avkastning, uten å bli utsatt for store svingninger. Når det kommer til langsiktig sparing, som for eksempel pensjon, eller boligkjøp langt frem i tid, er Haugdahl tydelig i sin anbefaling:
– Aksjefond er den best egnede løsning for langsiktig sparing. Risikoen er at det svinger potensielt mye slik at pengene taper seg i verdi, men historisk sett har det alltid hentet seg inn igjen. Penger plassert i markedet har også gitt den klart beste avkastningen over tid, forklarer spare- og investeringsrådgiveren.
Så, hvor mye er nok?
Selv om det kan være vanskelig å gi et fasitsvar på hvor mye som er nok når det kommer til sparing, er Haugdahl tydelig på at litt, alltid vil være bedre enn ingenting.
– Selv om sparing er veldig individuelt er det en ting som er sikkert: Ingenting vil aldri bli nok. Ikke gjør feilen å undervurdere kostnaden ved å ikke spare. Men tenk på det slik: for hver dag du utsetter sparingen, taper du penger deg i form av tapt avkastning. Det viktigste er å komme i gang, jo før jo heller, sier Haugdahl, før hun oppsummerer:
– Finn ditt mål, legg en plan, og velg spareløsninger som passer til det du ønsker å oppnå. Det er ofte det som skal til for å føle at du har “nok”. Om ikke, er det i hvert fall en tilnærming som øker sjansene for at du når dine mål for hva du synes er nok, sier Haugdahl.
