Spoofing – når svindleren utgir seg for å være en annen

– Mange har hørt om spoofing på e-post. De fleste vet at de skal holde musepekeren over avsenderen for å sjekke adressen. Men ikke alle vet at tekstmeldinger og telefonsamtaler også kan brukes til spoofing, sier Ida Marie Edholm, svindelekspert i Nordea.

Svindlere utnytter ny teknologi

Svindlere utnytter ny teknologi som er laget for å gjøre livet lettere for vanlige forbrukere. Smarttelefoner sorterer ikke etter nummer, men etter avsender, og en spoof-melding kan dukke opp mellom ekte meldinger i en samtale.

Mottakeren blir ofte bedt om å ringe et nummer eller klikke på en lenke. Lenken går til en nettside som ligner på den ekte nettsiden til et selskap. På den falske nettsiden blir personen bedt om å bruke en sikkerhetsløsning eller å dele informasjon.

Beskyttelse mot spoofing kan hjelpe, men er ikke 100 % effektivt

Noen telefonnummer og avsendere er beskyttet av eieren for å unngå spoofing. Det reduserer risikoen for at svindlere kan kommunisere i deres navn, men av og til finner svindlerne smutthull. En annen metode er at svindlerne bruker et nummer som er nesten likt nummeret de vil spoofe.

– Svindlere kan legge til et retningsnummer eller endre et siffer i nummeret. Når de sender tekstmeldinger, kan de for eksempel legge til et punktum etter avsenders navn eller ord som «kundeservice» eller «advarsel». Begge løsningene er avhengig av at mottakeren leser meldingen raskt uten å legge merke til den lille justeringen, sier Ida Marie Edholm.

Sunn skepsis – dobbeltsjekk og ring tilbake

Selv om du får melding fra en avsender du kjenner godt, er det viktig at du er kritisk og spør deg selv om selskapet pleier å kommunisere på denne måten.

– Hvis du blir mistenksom, kan du sjekke litt mer selv. Du kan for eksempel ringe til avsenderen med et nummer du finner på nettsiden deres. Hvis du blir oppringt, si at du vil ringe opp igjen og sjekk om samtalen er ekte, sier Ida Marie Edholm.