Trangere tider for norske husholdninger

Lavere kjøpekraft

Konsumprisene stiger nå kraftig og mer enn de har gjort på flere tiår. Prisoppgangen har vært særlig markert på strøm, drivstoff og mat, men også prisene på veldig mange andre varer og også tjenester stiger nå mer enn vi har sett på lenge. Økte priser gir lavere kjøpekraft for husholdningene. Selv med omfattende strømstøtte til husholdningene ser det ut til at konsumprisene vil stige med nærmere 6 % fra i fjor til i år. Det er langt høyere enn rammen for lønnsveksten på 3,7 %  som ble avtalt mellom partene i arbeidslivet i våres. Selv om lønningene samlet ser ut til å vokse noe mer enn dette i år som følge av lønnsglidning ute i bedriftene, gir utviklingen en strammere økonomi for de fleste. I tillegg øker nå Norges Bank styringsrenten raskt. Det gir et ytterligere innhogg i privatøkonomien til alle med gjeld. Norske husholdninger har økt gjelden mye over lang tid og er dermed særlig utsatt for høyere renter.

I en egen utdyping illustrerer vi utslagene i familieøkonomien for tre tenkte familier med nokså vanlig inntekt men med ulik grad av gjeld. For en familie med fem ganger inntekt i gjeld kan den disponible realinntekten falle med over 8 % i løpet av 2022. Det er derfor ikke så rart at forventningsundersøkelser viser at husholdningene aldri før har vært mer pessimistiske på vegne av egen økonomi det neste året.

Fallet i kjøpekraften mange nå opplever og vil oppleve, må imidlertid settes i perspektiv. For familier med gjeld, vil fallet i kjøpekraft i år bare være marginalt større enn økningen i kjøpekraft de samme familiene fikk da renta ble kuttet til null under pandemien og ble værende der lenge. Samtidig medførte nedstengningen av samfunnet og reiserestriksjoner til at de fleste brukte mindre penger enn før. Mange opplevde dermed at privatøkonomien var svært romslig. Når vi nå skal tilbake til den privatøkonomien vi hadde før pandemien og litt til, kan det virke krevende for mange.

Sparingen i samfunnet økte kraftig under pandemien. Sparingen er på vei ned og bidrar til å holde det samlede forbruket bedre oppe enn det fallet i kjøpekraft mange nå opplever, skulle tilsi.  Samtidig er det nå langt flere i lønnet arbeid enn for ett år siden. Det bidrar til å løfte inntektene for husholdningene som gruppe.  Høyere lønnsvekst i gjennomsnitt enn frontfagsrammen trekker i samme retning. Vi ser likevel for oss en klar avdemping i forbruksveksten framover. Det vil bidra til å dempe veksten i norsk økonomi.

1 / NORGE: MAKROØKONOMISKE INDIKATORER

Lavere vekst men ikke nattsvart

Det er også en ny hverdag for bedriftene, som i tillegg til kapasitetbeskrankinger, økte priser på innsatsvarer, forsyningsproblemer og mangel på arbeidskraft, må legge til høye strømutgifter som en bekymring. Høy kostnadsvekst skaper usikkerhet og kan gjøre at prosjekter blir utsatt.

Med lavere vekst i etterspørselen både hjemme og ute framover kan også lønnsomheten bli mer presset. Begge deler kan gi et svakere investeringsbilde blant fastlandsbedriftene framover.

Samtidig bidrar trolig utfordringene i energimarkedene både hjemme og ute til å fremskynde videreutvikling av norsk kraftforsyning og fornybarsektoren. En kraftig oppgang i petroleumsinvesteringene vil samtidig være en særegen norsk vekstdriver de neste årene. Høyere energi og petroleumsinvesteringer vil være en viktig vekstdriver for både norsk industri og norsk økonomi de neste par årene, og er en drivkraft som blir lite påvirket av rentehevingene, veksten internasjonalt og den økonomiske usikkerheten som rår i øyeblikket.

Lønnsveksten vil ta seg opp til 5%

Den registrerte ledigheten er nå på sitt laveste nivå siden 2008 og det er nærmere 2 ledige stillinger per registrert arbeidsledig. Det er fortsatt sterk kamp om arbeidskraften og vi har flere indikasjoner på at lønnsglidningen har tatt seg opp mer enn antatt. Vi tror fortsatt at den gjennomsnittlige årslønnsveksten i år til slutt havner rundt 4½%, klart høyere enn rammen avtalt i frontfaget (3,7%).

Neste års lønnsoppgjør vil bli ekstremt krevende. Arbeidstakerne har fått et langt dårligere oppgjør i år enn forutsatt i frontfagsrammen på grunn av klart høyere prisvekst enn ventet. Neste år vil det bli stilt krav om kompensasjon for reallønnsnedgangen i år. Samtidig er det utsikter til at veksten i KPI neste år vil ligge et sted mellom 3,5-4%. Det vil legge startpunktet for forhandlingene høyere enn på lenge. Samtidig er lønnsveksten blant våre handelspartnere på vei opp. Det vil også legge referansen for oppgjøret høyere. Vi tror heller ikke norsk økonomi i stort på noen som helst måte har møtt veggen før neste års lønnsoppgjør. Det vil fortsatt være mangel på arbeidskraft. Sist gang ledigheten var nede på dagens nivåer, endte lønnsveksten oppe på 6-tallet. Vi tror vi fort kan ende på en lønnsvekst på 5-tallet neste år. Det vil i så fall gi en oppgang i reallønnen og bidra til at forbruket holder seg oppe til tross for renteøkningene.

Vi har ikke sett toppen i underliggende inflasjon

Inkluderer vi energiprisene, var den samlede prisveksten 6,8 prosent å/å i juli. Utenom kompensasjonsordningen på strøm ville vi sett tall for prisveksten nær 9 prosent. Effekten på 12-månedersprisveksten av de høye energiprisene vil fases ut mot slutten av året og inn i neste år som følge av baseeffekter. Vi legger til grunn at dagens strømstøtteordning blir forlenget så lenge strømprisene er rekordhøye, noe det kan se ut til at de vil forbli lenge. 

Korrigert for energipriser og avgiftsendringer steg inflasjonen til 4,5 å/å i juli. Det er den høyeste målingen av underliggende inflasjon siden SSB begynte å beregne denne statistikken i 2001. Vi venter at den underliggende inflasjonen vil øke videre utover høsten og ser for oss en årsvekst over 5% å/å før utgangen av året. Den høye etterspørselen i norsk økonomi har gjort det lett for næringslivet å velte økte kostnader over i prisene. Selv om mange av drivkreftene kommer utenfra, ser vi nå en bred oppgang i prisveksten også på norske varer og tjenester. Samtidig bidrar økte lønnskostnader og husleier, rene innenlandske forhold, til høyere underliggende prisvekst. Får vi rett i våre lønnsanslag vil den underliggende inflasjonen holde seg langt over inflasjonsmålet til Norges Bank på 2% lenge.  

Klar avkjøling i boligmarkedet

Boligprisene har steget mye så langt i år, til tross for at rentene er kommet noe opp fra det rekordlave nivået vi har hatt. Det tar tid før renteøkningene har en effekt på boligprisene. Prisene har også blitt løftet av at det så langt har vært noe færre boliger på markedet enn vanlig på grunn av den nye avhendingsloven. Nå ser vi imidlertid at mengden boliger lagt ut for salg har økt over fjorårets nivåer. Samtidig gjør en raskt økende rente at kjøpekraften i boligmarkedet også vil bli redusert ganske hurtig. Det vil bidra til en klar avkjøling i boligmarkedet framover. En boligprisnedgang på mellom 5 og 10 % fra dagen nivåer i løpet av det neste året virker for oss rimelig. En full stopp i boligmarkedet er imidlertid lite sannsynlig. Selv om arbeidsledigheten kommer noe opp vil den holde seg på et lavt nivå. Samtidig øker lønnsinntektene i nominelle termer. Boligprisfallet vil også dempes av at det har blitt dyrere å bygge nye boliger på grunn av høyere materialkostnader og at veksten i boligtilbudet vil avta.

Eksportoverskuddet mot nye rekorder

Norsk petroleumseksport utgjorde rundt 830 milliarder kroner i 2021, rundt en dobling fra de siste årene. Så langt i år har Norge eksportert olje og gass for nærmere 910 milliarder kroner, avsluttet juli. Gitt den ekstreme situasjonen i europeiske energipriser, anslår vi at norsk petroleumseksport i 2022 vil bli rundt 2000 milliarder kroner. Petroleumseksporten anslås rundt 2100 milliarder kroner i 2023 og rundt 1500 milliarder kroner i 2024.        

Den perfekte stormen i energimarkedet vil føre til en enorm gevinst for staten. I 2022 kan petroleumsinntekten ende på rundt 1400 milliarder kroner sammenlignet med statens siste prognose på 960 milliarder kroner. I 2023 kan inntektene stige ytterligere og ende nærmere 1500 milliarder kroner, før de faller tilbake til rundt 1000 milliarder kroner i 2024. Til sammenligning er oljefondets verdi anslått til 12 000 milliarder kroner. Dermed kan 2022 petroleumsinntektene fort bli tilsvarende 11,5 % av oljefondet.

Svakere krone mot årsslutt

Kronekursen har hentet seg inn igjen over sommeren  som følge av en god utvikling i finansmarkedene og høyere energipriser. Vi venter en svakere NOK fram mot årsslutt. Vi tror de store sentralbankenes verdipapirsalg og høyere renter særlig i USA kan gi et mer ruglete aksjemarked i høst. I tillegg må Norges Bank øke kronesalgene i løpet av høsten og vinteren for å balansere kronestrømmene fra høy skatteinngang fra oljeselskapene. Det trekker også i retning av en noe svakere krone mot årsslutt.

Det er høy usikkerhet rundt den framtidige utviklingen i olje- og gasspriser og dermed kronekursen. Dersom energiprisene holder seg høye over tid, slik vi tror, vil kronekursen etter hvert kunne styrke seg igjen. Samtidig ligger det an til en vesentlig økning i norske oljeinvesteringer framover, noe som innebærer høyere kronekjøp fra olje- og gass-selskaper som er nødt til å betale norske leverandører og ansatte i kroner. Det trekker i retning av en sterkere krone på sikt.

Les mer i den nyeste Nordea Economic Outlook.