Trosset skolerådgiveren og fulgte drømmen: – Jeg har ikke angret et sekund

På ungdomsskolen fikk Derya Incedursun råd om å droppe høyere utdanning for å ta fagbrev, stikk i strid med hennes eget ønske. Det rådet er Nordeas forbrukerøkonom glad for at hun ga fullstendig blaffen i.

Skrevet i samarbeid med Schibsted

Vi skrur tiden nesten 20 år tilbake. Derya Incedursun går siste året på ungdomsskolen i Stavanger, og på skolen har de invitert flere forskjellige yrker for å fortelle om hvordan arbeidslivet virkelig er.

Inspirert av sin far, som kom til Norge som politisk flyktning fra Tyrkia, har unge Derya allerede pekt seg ut en retning: Hun vil bli advokat, og drømmen blir ikke mindre etter at hun får snakket med en jurist i løpet av dagen.

Forbauset over råd

– Rettferdighet og menneskerettigheter sto høyt på agendaen hjemme hos oss. Jeg har alltid vært opptatt av hva som er rett og galt, forteller Incedursun.

Hun var fast bestemt på å ta en videregående utdanning som ville gi generell studiekompetanse, noe man trenger for å studere jus, og ble derfor veldig overrasket da skolens rådgiver hadde en helt annen anbefaling.

– Rådgiveren var helt oppriktig og sa «jeg tror ikke det er noe for deg. Hvis du tar to år på videregående skole, så kan du gå rett ut i jobb etterpå», sier Incedursun, og fortsetter:

– Det er slettes ikke noe galt å ta fagbrev, men her sitter jeg og forteller om mine drømmer, og så mente hun at det ikke var noe for meg. Hvorfor mente hun det? Det er noe jeg fortsatt lurer på.

Fulgte drømmen

Tilbake til nåtiden møter vi Derya Incedursun ved Nordeas hovedkontor på Majorstua i Oslo.

Hun har tenkt en del på hendelsen i ettertid og lurt på om rådet kom som en følge av fordommer: At de ble sett på som en ressurssvak familie.

– Mor ble enke da hun var 38 år og måtte forsørge meg og mine tre søsken. Det er klart det var en tøff tid, men hun er beintøff, lærte språket og kom seg ut i jobb. Det var en del utfordringer, men det har bare knyttet oss sterkere sammen, sier hun.

34-åringen forteller at hun er flere ganger er blitt kontaktet privat av unge med innvandringsbakgrunn som kjenner seg igjen i problematikken – og som forteller om lignende historier med rådgivere.

Selv er Incedursun veldig glad for at hun stolte på egne instinkter istedenfor skolerådgiveren den gangen for omtrent 20 år siden.

– Mor var veldig klar på at jeg måtte gå for det jeg selv hadde lyst til. Jeg er glad i utfordringer, og det å studere jus og jobbe hardt for å få til noe gir meg veldig mye. Jeg har ikke angret et sekund, sier Incedursun.

Elsker å arbeide med unge

Hun fikk drømmen oppfylt da hun fullførte masterstudiet i rettsvitenskap ved Universitet i Oslo, og jobbet som advokat med både straffe- og privatrettslige saker i flere år før Nordea snappet henne opp i 2018.

Der jobber hun med juridiske spørsmål og som forbrukerøkonom, og en del av arbeidet går ut på å inspirere unge til få kunnskap og kontroll om personlig økonomi. Det jobber Nordea aktivt med gjennom tre ulike program for skoleklasser, blant annet gjennom Ungt Entreprenørskap.

Med Ungt Entreprenørskap drar Nordea ut til ungdomsskoler og har økonomi-rollespill. Elevene får tildelt yrke og lønn basert på interesser og evner, og deretter må de lære seg å disponere og budsjettere for utgiftene som kommer.

– Mange oppdager at valget deres ikke alltid gir dem drømmelivet med stort hus og fin bil. Det kan være en kilde til frustrasjon, men også mye engasjement. Det er kjekt å se, og også veldig givende å jobbe med, sier forbrukerøkonomen, og legger til:

– Det er viktig for Nordea å bidra til økt kompetanse hos unge innen karrierevalg og privatøkonomi. Da er de bedre rustet til å ta selvstendige valg for både fremtidig jobb og økonomi.

Reagerer på manglende mangfold

Derya Incedursun brenner også lidenskapelig for mangfold.

Født i Tyrkia og med kurdiske røtter regnes hun som innvandrer, i likhet med 18,5 prosent av Norges befolkning. Den gjenspeiler seg ikke i arbeidsmiljøet rundt henne, der en undersøkelse gjort av Finans Norge i 2018 viste at bare seks prosent av de ansatte i finansbransjen hadde annen etnisk bakgrunn enn norsk.

– Dette har jeg sett selv opp gjennom arbeidslivet, og jeg reagerer veldig på det. I samtaler hører jeg gjerne at man ikke har den kompetansen man trenger i innvandrerbefolkningen, men vet du hva: Det har man, sier hun, og fortsetter:

– Ta en titt på universitetene og de som blir uteksaminert: Der har du mangfold og ulike kompetanser. Jeg synes det er så trist at man ikke utvider horisonten litt.

Les mer: Nordea jobber aktivt for likhet, mangfold og grunnleggende menneskerettigheter, blant annet ved å være stolt partner til Pride

– Hjertesak

Incedursun er klar på at det har skjedd mye i Norge siden 80- og 90-tallet, men at det er langt fra godt nok:

– Min generasjon har utdannet seg, men hvor er vi? spør hun retorisk, og kommer med en klar oppfordring:

– Man må være bevisst på det, ha det i tankene når man rekrutterer og ha et mål om å gjenspeile samfunnet. Mennesker er veldig flinke til å ta det tryggeste valget, og det er gjerne en som ser ut som en selv. Tør å tenke litt annerledes.

Rapporter viser også at det lønner seg med mangfold på arbeidsplassen. En internasjonal McKinsey-studie viser at selskaper som har et mangfold basert på kjønn, yter 15 prosent bedre enn andre. Legger du til etnisk og kulturelt mangfold, vil virksomheten yte 35 prosent bedre enn andre, ifølge studien.

– Tør å velge en som ikke ligner på deg, og det gjelder ikke bare folk med innvandrerbakgrunn. Det gjelder en i rullestol eller en som har skiftet kjønn. Dette er en hjertesak for meg, sier hun.