Veiledning for bærekraftige investeringer: Slik gjør du noe bra for både lommeboken og planeten
Interessen for bærekraftige investeringer har økt betydelig de siste ti årene i takt med at flere fondsforvaltere og kapitaleiere forplikter seg til FNs prinsipper for bærekraftige investeringer. Lovgivere har ikke vært sene med å følge etter, og vi har sett en kraftig økning i antallet lover som har trådt i kraft der Europa er pådrivere.
I begynnelsen dominerte ekskludering og såkalte etiske investeringer – der selskaper filtreres bort basert på virksomhetens etiske og moralske karakter. Etterhvert har flere investorer innsett at noen av fremtidens største utfordringer og muligheter er knyttet til miljømessige, sosiale og forretningsetiske forhold (dette forkorter vi til ESG ) og tar dermed hensyn til disse faktorene i investeringsbeslutninger for å optimalisere den risikojusterte avkastningen.
Investorenes overgang fra å kun ekskludere selskap til en mer sofistikert tilnærming til bærekraftig investering gjenspeiles i data fra Eurosifs SRI-undersøkelse, som publiseres annethvert år. I denne studien ser vi en kraftig økning i forvaltet kapital som allokeres til ekskluderingsstrategier mellom 2005 og 2015, samt at den forvaltede kapitalen er tre ganger større enn for ESG-integrering. Videre ser vi at det rundt 2015 skjedde et skifte, der kapitalen økte i de mer sofistikerte tilnærmingene som positiv selektering, ESG-integrering og investering gjennom påvirkning.
I artikkelen “Doing well by doing good?” ser vi på eksisterende akademisk forskning for å få innsikt i den historiske avkastningen til de ulike bærekraftstrategiene samt hvilken avkastning vi kan forvente av de ulike tilnærmingene i fremtiden. I denne studien belyser vi betydningen av hvilken ESG-strategi som dominerer markedet. Studien baserer seg på statistikk før 2014 der ekskludering primært ble brukt. Det har derfor vært vanskelig å dokumentere meravkastning for bærekraftige investeringsstrategier. Etter 2014 ser vi derimot en endring der investorer har blitt godt kompensert for å inkludere ESG-faktorer i investeringsbeslutninger.
Avkastningen på bærekraftige investeringer påvirkes av tre faktorer:
- Seleksjon: Når investorer tar hensyn til ESG-faktorer i finansiell analyse, påvirker det hvilke investeringer man velger å inkludere. I den akademiske litteraturen finner vi solide bevis for at bedrifter med bærekraftige forretningsmodeller også har lavere kapitalkostnader, bedre gevinstmarginer og høyere salgsøkning.
- Trend: Endringer i regelverk, økt tilgang til bærekraftige investeringsløsninger, større fokus på institusjonelle investorer som endrer sine porteføljer og innfører mer sofistikerte bærekraftige investeringsstrategier, er noe av det som gjør at mer kapital tilføres selskaper som oppfyller disse kriteriene. En kraftig økning i etterspørselen etter investeringer med høy ESG-rating påvirker prisen på disse verdipapirene og dermed avkastningen.
- Påvirkning: Vi ser en økt etterspørsel etter investeringer i selskaper som bidrar med løsninger på noen av de store globale utfordringene, og som har en forretningsmodell som er i tråd med f.eks. FNs 17 bærekraftsmål. I et historisk perspektiv har denne forflytningen akkurat begynt og er interessant å følge for investorer.
Studien viser at det ikke holder å kun bruke ekskludering for at en bærekraftig investering skal kunne oppnå høyere avkastning enn markedet på lang sikt. Kortsiktig meravkastning handler mer om tilfeldigheter når en ekskludert sektor underpresterer.
Gjennom å systematisk integrere ESG-faktorer i investeringsbeslutninger, får investorene fullt utbytte av seleksjons- og trendeffekten og i enkelte strategier også påvirkningseffekten. Ulike bærekraftige investeringsstrategier bruker ESG-faktorene i ulik grad i investeringsbeslutningen, fra å kun bruke ESG-faktorer sammen med andre utvalgsfaktorer, til å inkludere ESG-faktorer i høy grad, for eksempel positiv seleksjon og «Best-in-class» . Studien vår viser at fordelen med positiv seleksjon er at man legger stor vekt på ESG-faktorer i investeringsbeslutningen, men begrenser ikke investeringsuniverset i den grad at man får en negativ effekt av at man begrenser muligheten til diversifisering.
Så hva tenker vi om fremtiden?
Det finnes gode grunner til at investorer bør kombinere målsetningen om god økonomisk avkastning, sammenlignet med tradisjonelle investeringer (der man altså ikke inkluderer ESG i utvalgsprosessen), og investere i selskaper med forretningsmodeller som bidrar til et bærekraftig samfunn. Vi ser at seleksjons-, trend- og påvirkningseffekten kommer til å bli viktigere. Derfor kan vi vente oss en større positiv effekt i fremtiden. Det finnes flere aspekter som støtter dette:
- Det er ikke mulig å forutse framtidig avkastning basert på historiske data: Bevisstheten rundt bærekraftige investeringer har økt de siste årene, og vi forventer at økningen vil fortsette etter hvert som regjeringer og samfunn verden over blir nødt til å øke innsatsen mot klimakrisen og i opphentingen etter koronakrisen.
- Fokus på finansiell materialitet og åpenhet: Etter hvert som investorer blir mer sofistikerte i sin analyse av ESG-faktorer, øker også behovet for å identifisere de bærekraftsfaktorene som har størst finansiell betydning for virksomheter. - Ikke undervurder effekten av økt etterspørsel: Det globale fokuset på bærekraft fra lovgivere, forbrukere og kapitaleiere styrer forvaltet kapital til selskaper som er godt posisjonert til å håndtere de store bærekraftsutfordringene. Det kan ha stor betydning for verdsettelsen av disse aktivaene.
- Den regulatoriske arenaen spiller en viktig rolle: Vi ser at de regionale forskjellene i avkastning på bærekraftige investeringer også gjenspeiles i forskjeller i regelverk. Det virker som at det finnes en sammenheng mellom lovgivning og den finansielle avkastningen der markedsaktører prøver å tolke disse signalene i den finansielle verdsettelsen. Vi ser at den solide avkastningen i Europa sammenfaller med en betydelig økning av regler på dette området i den samme perioden. Spørsmålet er ikke om man gjennom bærekraftig investering kan kombinere finansielle og ikke-finansielle motiver, men hvilken forskjell du ønsker å utgjøre, og med hvilken risiko.
Denne artikkelen er basert på Nordea Sustainable Investment Publication, utgave 1 2020