I dag opplever verden den største utryddelsen av liv som følge av menneskelig aktivitet siden dinosaurene forsvant. Ifølge WWF har det siden 1970 vært et gjennomsnittlig fall på 69 prosent i artsbestander. Studier viser at de to viktigste årsakene til tap av biologisk mangfold er endringer i bruken av land og hav samt utnyttelse dyr og planter til mat og materialer. På sektornivå står landbruk, skogbruk, fiskeri og havbasert akvakultur samlet sett for nesten tre fjerdedeler av tapet av arter. For å stanse utviklingen ble globale ledere på FNs Biodiversity Conference i 2022 enige om at 30 % av jordens overflate må beskyttes innen 2030.
Ifølge FN fører ikke-bærekraftig menneskelig atferd til at opp mot én million arter står i fare for å utryddes i løpet av noen få tiår – et tempo vi ikke har sett maken til på 10 millioner år. Selv om det er svært kompleks og ikke gir helt mening å sette en pengeverdi på naturen, er det noen tall som kan brukes til å illustrere omfanget. Ifølge Verdensbanken er over 50 prosent av jordens BNP avhengig av naturressurser som vann og andre råmaterialer. Og når økosystemer kollapser eller brytes ned lokalt eller regionalt, utløser det som regel en dominoeffekt som rammer hele forsyningskjeder. Det kan føre til inflasjonspress og til og med systemiske finansielle risikoer.
Med politisk vilje til å beskytte og restaurere naturen står bedrifter som forårsaker tap av biologisk mangfold, overfor økt regulatorisk risiko. Med risiko kommer også muligheten til å investere i selskaper som støtter bærekraftig bruk og vern av naturens ressurser. World Economic Forum anslår at disse forretningsmulighetene vil ha en verdi på opp mot 10 billioner dollar årlig innen 2030.
Med politisk vilje til å beskytte og restaurere naturen står bedrifter som forårsaker tap av biologisk mangfold, overfor økt regulatorisk risiko.
Fra et risikostyringsperspektiv bør investorer vurdere hvor avhengige selskapene det investeres i, er av naturen i forsyningskjeden sin, for eksempel bruk av fornybare ressurser. Det er også viktig å se på biologisk mangfold fra en annen side – nemlig i hvor høy grad disse selskapenes produksjon og sluttprodukter påvirker mangfoldet – både negativt og positivt. Noen sektorer og geografiske områder er mer risikoutsatte enn andre. En drikkevareprodusent eller et gruveselskap som driver i et område med vannmangel, innebærer stor risiko, og det samme gjelder en kjøtt- eller soyaprodusent i Amazonas. Selskaper som jobber for å redusere sin påvirkning på biologisk mangfold og for å restaurere ødelagte landarealer eller vann, er bedre rustet til fremtiden.
Begrepet «naturpositiv» beskriver en tilnærming som beriker det biologiske mangfoldet, lagrer karbon, renser vann og reduserer risikoen for pandemier. En naturpositiv tilnærming øker kort sagt planetens, økonomiens og samfunnets motstandsdyktighet.
Investorer kan for eksempel lete etter selskaper som produserer sertifiserte produkter (for eksempel økologisk mat eller FSC-sertifiserte møbler), eller selskaper som utvikler løsninger til regenerering av naturressurser eller begrensning av negative konsekvenser. Det kan være selskaper som driver med rensing av vann eller utvikling av teknologi til et mer bærekraftig landbruk. Der bør også tas hensyn til sosiale og eierstyringsmessige faktorer ved å se på retningslinjer, forpliktelser og mål i tilknytning til biologisk mangfold og lokalsamfunn, ikke minst urfolk. Engasjement, herunder å stemme på generalforsamlinger, kan bidra til at forretningsmodeller og drift endres i en sirkulær retning.
Nordea la nylig til et tematisk fond med fokus på biologisk mangfold i produkttilbudet. Fondet skal investere i selskaper som har til hensikt å bruke naturressurser og økosystemtjenester på en mer bærekraftig måte enn konkurrenter. Dessuten velger fondet selskaper med teknologier, varer og tjenester som er med på å bremse tapet av biologisk mangfold eller brukes til å restaurere naturmiljøer. Du kan lese mer om vårt tematiske fondstilbud i nettbanken vår.
