Ursäkta...

Den här sidan finns tyvärr inte på svenska.

Stanna kvar på sidan | Gå till en relaterad sida på svenska

COP16, eller det 16. partsmøtet under FNs konvensjon for biologisk mangfold, som det offisielt heter, handlet i stor grad om landenes ambisjonsnivå, deltakelse og finansiering. Resultatene etter møtet var blandede. 

Ambisjonsnivå

Som tidligere var det flere av forpliktelsene i Global Biodiversity Framework i 2022 som ikke ble møtt. Kun 44 av de 196 landene hadde sendt inn nasjonale strategi- og handlingsplaner som avtalt, og flere utviklingsland sendte ikke inn noen form for handlingsplan. Deltakerlandene klarte heller ikke bli enige om systemer for planlegging, overvåking, rapportering og evaluering av rammeverkets mål. Forhandlingene stanset opp under en debatt om en indikator på sprøytemidler.

Deltakelse

Etter flere uker med forhandlinger ble det etablert en permanent underkomite for urbefolkninger og lokalsamfunn. Dette var et vellykket grep med tanke på å styrke deltakelsen og gi en formell stemme og et beslutningsmandat til grupper som ofte påvirkes direkte av tap av natur. Målene for COP inneholder viktige formuleringer om behovet for å respektere, verne og opprettholde urbefolkningers og lokalsamfunns kunnskap, innovasjoner og praksis, så dette var et tydelig skritt i riktig retning. 

Finansiering

Det ble ikke tid til å fatte en beslutning om ny strategi for ressursmobilisering, og diskusjonene må fortsette på fremtidige møter. Et av målene med det globale rammeverket er å sikre at det investeres 200 milliarder dollar i året innen 2030, der alle land bidrar til tiltak som skal styrke biologisk mangfold globalt. Et annet mål frem mot 2030 er å omdirigere 500 milliarder dollar i årlige subsidier som skader det biologiske mangfoldet. Det er fortsatt uklart hvordan partene tenker at den private sektoren skal bidra.

Det er viktig å ikke miste motet til tross for mangelen på resultater. Dette er en endringsprosess, og noen spørsmål, spesielt de knyttet til finansiering, er mer utfordrende enn andre. For Nordeas del vil det bli interessant å følge utviklingen i ambisjonsnivået blant landene som ennå ikke har sendt inn planer. Vi følger også strategien for ressursmobilisering med interesse, der vi ønsker å forstå hvordan og i hvilken grad finansiering fra privat sektor skal inngå. Vi ser på interessen og engasjementet fra privat sektor på COP16 som spesielt oppmuntrende, inkludert fra finanssektoren, og vi skal fortsette å styrke Nordeas muligheter til å bidra. 

Hva skjer videre?: «Finans-COP»

COP16 er over, men diskusjonen rundt enkelte temaer vil fortsette på klimamøtet COP29, siden tiltak rettet mot klima og natur går hånd i hånd. COP29 arrangeres i Baku i Aserbajdsjan 11.–22. november, og vi forventer at klimafinansiering blir et av møtets viktigste temaer. 

For første gang på 15 år vil enighet om et nytt mål for finansiering av klimatiltak stå øverst på dagsorden, som har gitt COP29 tilnavnet «finans-COP». Det nye klimafinansieringsmålet, New Collective Quantified Goal (NCQG), vil stå sentralt i mobiliseringen av finansiering for å sette fart på klimatiltak i utviklingsland. Målet erstatter det forrige målet på 100 milliarder i året innen 2020, et løfte industrilandene ikke klarte å innfri før i 2022. Det vil bli utfordrende å bli enige om et kompromiss mellom minstenivået utviklingsland vil være villige til å akseptere i en ny avtale, og maksimumsnivået industriland er villige til å legge på bordet. COP29 vil fokusere på å mobilisere finansiering fra privat sektor for å støtte klimatiltak i utviklingsland. 

Et annet finansieringsinitiativ som skal diskuteres, er det nye Climate Finance Action Fund (CFAF) som ble annonsert i juli av COP29-ledelsen. Målet er å bygge et fond ved hjelp av frivillige bidrag fra selskaper og land som produserer fossilt brensel, der midlene skal brukes til å støtte utviklingslandenes klimaprosjekter. Fondets suksess er avhengig av store og regelmessige bidrag i flere år fremover.

Til slutt vil det komme en oppfordring til landene om å oppdatere nasjonale klimaforpliktelser før COP30. 

Written by

Navn:
Anna-Karin Modin-Edman
Tittel:
ESG Expert, Biodiversity
Navn:
Jan Wärnbäck
Tittel:
ESG Expert, Biodiversity
Innsikt
Bærekraftig bankvirksomhet
Bærekraft
Hvordan er inntrykket ditt av Nordea etter å ha lest denne artikkelen?