Ursäkta...

Den här sidan finns tyvärr inte på svenska.

Stanna kvar på sidan | Gå till en relaterad sida på svenska

Mange ønsker høy avkastning, men få liker risiko. Ifølge investerings- og sparerådgiver Benjamin Aune, ligger nøkkelen til god sparing å forstå balansen mellom de to:

– Sparehorisonten er ofte den avgjørende faktoren når du velger spareform. Det er viktig å forstå hvordan svingninger og tålmodighet henger sammen. For når vi snakker om langsiktig sparing, er risiko gjerne din venn. 

Risiko er din venn

For mange er ordet selve ordet risiko, negativt ladet. Man forbinder det gjerne med tap, usikkerhet og uforutsigbarhet. Men når vi snakker om sparing, betyr risiko først og fremst hvor mye verdien kan svinge opp og ned underveis i spareperioden. Jo høyere risiko, desto større svingninger. Men over tid innebærer det også større muligheter for avkastning.

– I tradisjonell sparing, som bankkonto, rentefond og aksjefond, ser vi et tydelig mønster mellom tid og risiko. Over tid har aksjefond historisk gitt høyest avkastning, men også hatt de største svingningene. Renteprodukter, som innskuddsrenter eller rentefond, har gitt lavere avkastning. Til gjengjeld er disse mer stabile. 

Avkastning eller trygghet? 

Det er altså de spareproduktene som krever at du har god tid og is i magen, som historisk sett har gitt de beste utsiktene til avkastning. Så hva om du trenger en avkastning på 14 prosent de neste ti månedene for å kunne dra på ferien du ønsker deg neste sommer? 

– Vel, du kan jo sette de inn i et aksjefond med høy risiko og gode utsikter for høy avkastning, men her spiller risikoen inn. I verste fall risikerer du at pengene dine har tapt seg eller ikke har gitt avkastning i det hele tatt innen du skal betale ferien.  

Aune råder deg derfor til å spare i produkter med lavere risiko og avkastning, om du har et kortsiktig sparemål:

– Ser vi på eksempelet med ferie, er det nok ikke så lurt å satse alt  for å kunne reise på den eksotiske ferien du drømmer om allerede til sommeren. Skal du derimot spare lenge, som til pensjon eller fremtidig bolig, tåler du mer risiko. Dette skyldes at det kan være store svingninger i løpet av et år, men historisk sett har markedet alltid steget over tid. Hvis du derimot vet at pengene skal brukes om kort tid, er det tryggere å la dem stå i banken eller på fastrente, sier Aune.

Skal du spare lenge, som til pensjon eller fremtidig bolig, tåler du gjerne mer risiko. Skal du bruke pengene om kort tid, bør du velge tryggere alternativer.
SpareformTypisk årlig avkastning (siste 10 år)RisikoAnbefalt tidshorisont
Høyrentekonto2–3 %LavUnder 1 år
Rentefond4–5 %Lav til moderat1–3 år
Kombinasjonsfond6–8 %Moderat3–5 år
Aksjefond8–12 %HøyOver 5 år

Tallene er basert på historisk utvikling og gir ingen garanti for fremtidig avkastning.

Hva du kan forvente

Selv om historiske tall aldri kan gi garantier for fremtiden, gir de en pekepinn. I gjennomsnitt har norske aksjefond gitt et sted mellom 8 og 12 prosent årlig avkastning de siste ti årene. Kombinasjonsfond, som har en blanding av renter og aksjer, har ligget på rundt 6 til 8 prosent. Rentefond noe lavere – gjerne mellom 4 og 5 prosent. Høyrentekonto har til sammenligning gitt rundt 2 til 3 prosent i året.

– Mange blir overrasket over hvor stor forskjell noen få prosentpoeng kan gjøre over tid. Den som lar pengene stå lenge i fond, får en helt annen effekt av rentes rente enn den som flytter pengene ut og inn, sier Aune , før han fortsetter:

– Markedet svinger, og det vil det alltid gjøre. Men det er nettopp derfor tid er så viktig. Jo lengre horisont, jo større sjanse for at du ender med pluss.

Spare, ikke spekulere 

Aune understreker at beskrivelsen av risiko som brukes innen bank, ikke nødvendigvis er overførbar til andre investeringer, som for eksempel kryptovaluta, enkeltaksjer eller spekulative prosjekter utenfor regulerte markeder.

– Her er risikoen av en helt annen art, og det er ofte snakk om spekulasjon, ikke sparing. Her innebærer risiko rett og slett en reell fare for at du taper alle sparepengene dine, sier Aune, som advarer folk imot å la seg friste av løfter om store gevinster på kort tid:

– Jeg skjønner at man kan la seg friste av lovnader om kjempehøy avkastning på kort tid, men jeg vil på generelt grunnlag fraråde folk å spekulere med sparepengene sine i. 

Spare - og investeringsrådgiver, Benjamin Aune

Gode råd til deg som skal investere

  • Bestem deg for hvor lenge du skal spare.
    Jo lengre tid, jo mer risiko kan du ta.
  • Spar jevnlig.
    Fast månedlig sparing gjør at du kjøper deg inn både når markedet er høyt og lavt – og reduserer risikoen for å «treffe feil» tidspunkt.
  • Spred risikoen.
    Velg gjerne fond med ulike regioner og bransjer, eller kombiner fond med tryggere spareformer.
  • Vær tålmodig.
    Markedet svinger – det er helt normalt. Langsiktig sparing handler om å stå løpet ut.

Viktige begreper

Avkastning:
Fortjenesten du får på sparepengene dine – enten i form av rente, kursgevinst eller utbytte.

Risiko:
Sannsynligheten for at verdien svinger opp og ned. Høy risiko gir ofte større muligheter for gevinst – men også for tap.

Sparehorisont:
Hvor lenge du planlegger å ha pengene plassert før du skal bruke dem. Jo lengre horisont, jo mer risiko kan du tåle.

Diversifisering:
Å spre sparingen på ulike typer investeringer, fond og markeder for å redusere risikoen.

Viktig informasjon

Denne artikkelen er kun for informasjonsformål og utgjør ikke finansiell rådgivning. Eksemplene er basert på historiske data og garanterer ikke fremtidig avkastning. Investeringer innebærer risiko, og verdien kan både øke og synke. Konsulter en kvalifisert finansiell rådgiver før du tar investeringsbeslutninger. Skatte- og juridiske konsekvenser bør også vurderes. Nevnte produkter er kun eksempler og ikke anbefalinger..

Privatøkonomi