Det siste tiåret har Norges relative fortreffelighet i verden svekket seg. Oljeprisfallet i 2014 gjorde at norske renter nærmet seg nivået til våre handelspartnere og norske kroner svekket seg fra svært sterke nivåer. Etter pandemien fikk bålet mer ved da andre sentralbanker satte opp sine renter mer enn Norge i kampen mot inflasjon. Det er muligens kjedelig at rentedifferanser og kronekurs henger sammen, men det er kanskje ikke så rart.
Den siste tiden har vi sett mer enn én forklaring på hvorfor kronekursen er så svak. Fra politikerhold er det blitt foreslått å sette ned en egen kronekommisjon for å undersøke fenomenet nærmere. Mens de fleste er enig i at en svakere krone gir økt prisvekst, ser det ut til at enkelte mener at kronekursen ikke blir særlig påvirket av hva Norges Bank gjør med renten og at renten dermed heller ikke er riktig botemiddel. Vi mener tvert imot at rentedifferansen kan forklare ganske mye av kronekursutviklingen de siste 10 årene.
A / Rentedifferansen og kronekursen går i takt
Importvektet kronekurs og rentedifferanse mot handelspartnere
Graf A strekker seg helt tilbake til 2008 og selv om sammenhengen langt fra er perfekt, er det vanskelig å avskrive rentedifferansen som en faktor bak kronekursen. Vi har hatt to store skift i både kronekurs og rentedifferanse det siste ti-året.
I 2010-12 ble NOK gjerne omtalt som en trygg havn. Da var man bekymret for at Euroen skulle forsvinne og Norge kunne som et alternativ tilby høye og svært lønnsomme oljeinvesteringer, relativt sterke utsikter for veksten og klart høyere renter. Det var kanskje ikke så rart at kronekursen var sterk. Eurokrisen gikk etter hvert over og i 2014 falt oljeprisen kraftig. Det snudde opp ned på inntrykket av Norge. Oljeinvesteringene falt kraftig og lønnsomheten i oljesektoren ble hardt rammet. Plutselig var vi ikke så spesielle lenger og Norges Bank kuttet renten mens andre sentralbanker holdt sine uendret. Nødhavnen ble plutselig stormens sentrum. Krona svekket seg kraftig og holdt seg på et klart svakere nivå fram til pandemien.
Det andre store skiftet i både kronekurs og rentedifferanse kom i etterkant av pandemien. Inflasjonsproblemet som møtte verden i 2021 ble møtt av større renteøkninger fra andre sentralbanker enn Norges Bank. Sterkt forgjeldede norske husholdninger med flytende renter kan kanskje forklare noe av denne forskjellen. Resultatet ble uansett at rentedifferansen falt ytterligere og på det mest ekstreme hadde våre handelspartnere nesten 0,25 prosentpoeng høyere renter enn oss. Til sammenlikning var det en positiv differanse i vår favør på rundt 1,5 prosentpoeng eller mer i perioden før oljekrisen.
Rentedifferanser kan påvirke investorer gjennom en direkteavkastning på en finansiell plassering og dermed prege valutakurser. Rentedifferanser er også en beskrivelse av det relative forholdet mellom to land, ikke helt ulikt en valutakurs. Da er det kanskje ikke så rart at det blir en sammenheng.
Det er muligens kjedelig at rentedifferanser og kronekurs henger sammen, men det er kanskje ikke så rart.
B / Gjenvunnet konkurransekraft
Relative lønninger, Norge vs handelspartnere
Et større spørsmål blir om Norge kan forvente å komme tilbake til en posisjon der våre utsikter er vesentlig bedre enn andres slik at både kronekursen og rentedifferansen stiger. I motsatt fall er det verdt å minne om at en svak kronekurs er gunstig når vi over tid skal omstille oss ytterligere vekk fra olje- og gass og tiltrekke oss investeringer her hjemme. Vi tapte mye konkurransekraft fram til oljekrisen i 2014, i tråd med økonomisk teori når et land skaper stadig mer verdi per arbeidstaker enn andre, se graf B. Svekkelsen av krona det siste ti-året har gitt en kraftig forbedring i konkurranseevnen, i tråd med at vår relative fortreffelighet er svekket.
Grønne lån er lån til bærekraftige og miljøvennlige formål, for eksempel reduksjon av CO2-utslipp, eller formål som bidrar til det grønne skiftet i samfunnet, for eksempel utvikling av ny miljøvennlig teknologi.
Veksten i norsk økonomi er på vei opp drevet av økt privat forbruk og boligbygging. Tollkrigen og den globale situasjonen vil i sum påvirke norsk økonomi i liten grad.
Trumps tollkrig har skapt usikkerhet, store svingninger i finansmarkedene og krigsoverskrifter i media. Det sentrale spørsmålet nå er hvordan den vil påvirke verdensøkonomien og dermed norsk økonomi.
Veksten i norsk økonomi er på vei opp drevet av økt privat forbruk og boligbygging. Tollkrigen og den globale situasjonen vil i sum påvirke norsk økonomi i liten grad.
Trumps tollkrig har skapt usikkerhet, store svingninger i finansmarkedene og krigsoverskrifter i media. Det sentrale spørsmålet nå er hvordan den vil påvirke verdensøkonomien og dermed norsk økonomi.
Boliginvesteringene har falt kraftig de siste årene og ifølge Statistisk sentralbyrå fortsatte fallet mot slutten av fjoråret. Annen informasjon tyder imidlertid på at boligbyggingen har snudd. Vi sår tvil om de offisielle tallene gjenspeiler den faktiske utviklingen i det siste.
Den globale usikkerheten vil ikke rive bena under oppgangen som nå er på gang i norsk økonomi, skriver Nordeas økonomer i den nye utgaven av «Nordea Economic Outlook». De tror ikke Norges Bank vil se behov for å kutte styringsrenta de neste to årene.
Mange er spente på hva en ny president i USA vil bety for oss her hjemme. Norge blir mindre rammet av økte tollsatser enn andre land og det er lite sannsynlig at eventuelle motsvar fra Europa vil ramme oss. Trump vil derfor neppe spenne bein på de gode utsiktene vi har for norsk økonomi. Over tid kan vi imidlertid få høyere renter enn vi ellers ville fått.
Selv med kun to rentekutt venter vi at boligprisene vil øke med nær 10% i løpet av året. Etter to år med kraftig nedgang vil det trolig endelig gi boligbyggingen litt medvind. Svak krone og økt byggeaktivitet også i Europa kan imidlertid fort gi nye utfordringer for byggsektoren. Hvem skal bygge alle de nye boligene?
Veksten i norsk økonomi tok seg opp gjennom fjoråret og er nå tilbake til normale nivåer. Arbeidsledigheten har holdt seg stabil på et lavt nivå siden i fjor sommer. Vi tror veksten vil ta seg ytterligere opp framover.
Klar for 2025? Bli med på Nordeas Economic Outlook-webinar
Bli med når vi publiserer Nordea Economic Outlook 22. januar. Finn ut hva vi har i vente. Bli med når sjeføkonom Kjetil Olsen og seniorstrateg Sara Midtgaard gir sine syn på de siste trendene og presenterer prognosene fra den nye Nordea Economic Outlook.
Høy lønnsvekst, lavere prisvekst og en rente som har sluttet å stige, gjør at husholdningenes kjøpekraft nå øker ganske mye. Samtidig kan økte boligpriser og nyboligsalg bety at boligbyggingen er nær bunnen. Sammen med økte petroleumsinvesteringer, høy lønnsomhet i eksportnæringen og ikke minst en solid økning i den offentlige pengebruken, vil veksten i norsk økonomi ta seg opp og arbeidsledigheten holde seg nokså stabil framover.
