Anteeksi...

Sivua ei ole saatavilla suomeksi

Pysy sivulla | Siirry aiheeseen liittyvälle suomenkieliselle sivulle

31-08-2022 13:51

ESG-analytiker: Grønne bygg er fremtiden

Grønne bygg får mye oppmerksomhet, men lever de opp til hypen? Ja, mener Nordeas ESG-analytiker Martin Zistler og forklarer hvorfor grønne bygg er fremtiden.
cross-laminated-timber
Krysslaminert tre er en type massivtre som produseres ved å lime sammen flere lag treplanker. Det er et av materialene som brukes i grønne byggeprosjekter.

Nordeas ESG-analytiker Martin Zistler er hjemme i huset sitt i Espoo i Finland, omgitt av 63 kubikkmeter med krysslaminert tre (KL-tre). Han anslår at huset binder rundt 80 tonn med CO2, noe som omtrent tilsvarer karbonavtrykket til familien på fem som bor der, over seks år.

KL-tre er en type massivtre som produseres ved å lime sammen flere lag treplanker, og det er et av materialene som brukes i grønne byggeprosjekter. Dette grønne byggematerialet gir like gode resultater som betong eller stål og løftes frem som en løsning som kan bidra til å dekarbonisere byggenæringen.

Men selv om bygninger som Martins trehus kan være spennende, kan de fremstå som en dråpe i havet. Tross alt står bygninger for 40 % av energiforbruket og 36 % av karbonutslippene i EU, der brorparten kommer fra bygging, bruk, renovering og rivning.

Er oppmerksomheten rundt grønne bygninger en overdreven hype, eller kan de faktisk bidra til å begrense skader på miljøet? Martin Zistler mener at fordelene er reelle.

– En grønn bygning reduserer eller fjerner negative påvirkninger og kan til og med ha positiv påvirkning på klimaet og naturmiljøet, sier han og henviser til World Green Building Council.

Han legger til at miljøvennlige bygninger også kan redusere driftskostnader og øke bygningsverdien, noe som er fornuftig både fra et miljømessig og et økonomisk perspektiv.

Vi har ikke lykkes før vi slutter å snakke om bygninger som grønne fordi det har blitt den vanlige måten å bygge på.

- Vi har ikke lykkes før vi slutter å snakke om bygninger som grønne, siden det har blitt den vanlige måten å bygge på.

Nordeas ESG-analytiker Martin Zistler

Insentiver for grønnere bygninger

Satt på spissen, kan vi redusere bygningers miljøpåvirkning fullstendig ved å kvitte oss med alle bygg? Alternative boformer som nomadetilværelse (digital nomade eller annet), helårs-camping og mikrohus er trender som er små, men som har fått mye omtale.

Utenom slike drastiske livsstilsendringer kan vi jobbe for å redusere bygningers negative påvirkning. Gjennomgåedne i EU er det fokus på å bidra gjennom forordringer, blant annet Net Zero Energy Building Directive (nZEB) og en lang rekke lokale bygningskrav.

Større eiendomsselskaper må også etterleve direktivet om ikke-finansiell rapportering (NFRD) og legge frem hvordan de har tilpasset seg EUs taksonomi. De anbefales i tillegg å følge Nordeas sektorretningslinjer og anbefalingene fra Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD).

Utover forordninger og anbefalinger gir grønne boliglån insentiver til å bygge miljøvennlig.

Bygge grønt

Ifølge Martin Zistler starter planleggingen av en ny bygning ideelt sett med en kartlegging og forståelse av faktiske behov og risikoer. Risikoer kan omfatte akutte og varige fysiske risikoer knyttet til klima, som flom, varme og jorderosjon; omstillingsrisikoer knyttet til nye forordninger, ny teknologi og tillit i markedet og hos forbrukere; innvirkning på biologisk mangfold og samfunn og sikkerhetsrisikoer, inkludert risiko for brann, materiell og helse.

Når behovet for en ny bygning er bekreftet og risikoene er identifisert og håndtert, er det mange måter å bygge smart og effektivt på. Det kan blant annet dreie seg om å spare på ressurser ved å redusere størrelsen, forlenge bygningens levetid, bruke prefabrikkerte produksjonsprosesser som gir lite avfall, og gjøre bygningen fleksibel og tilpasningsdyktig.

Materialer som tre, kork, algeplast og lateks gir et mindre karbonavtrykk og kan til og med binde store mengder karbon. Maling som reflekterer sol, bakteriell nanocellulose og betongsubstitutter (f.eks. ørkensand og soppen mycelium) og tradisjonell «cob» (en blanding av leirjord, vann og halm) er andre potensielle og mer bærekraftige byggematerialer.

Biomimikk kan brukes til å etterligne naturens systemer for å redusere bruken av materialer og til og med fjerne karbondioksid, for eksempel gjennom å imitere biomineraliseringsprosessen. En rekke selskaper, for eksempel Blue Planet og Biohm, eksperimenterer med alternative byggematerialer.

Når det gjelder måten bygninger brukes på, vil det være optimalt med vannsparing og gode løsninger for oppvarming og kjøling. Og når en bygning har nådd sin livssyklus, sikrer reversibel design at bygningen kan demonteres, og at delene kan oppsirkuleres, gjenbrukes eller gjenvinnes i stedet for å bli kastet.

Miljøskade kan oppstå som følge av aktiviteter på byggeplassen. Eksempler på skadelige aktiviteter kan være knyttet til avfall, støy, energi, vann, transport og risikoen for utslipp og konstruksjonsfeil. Digitale kontroller og digital overvåking samt informasjonsstyring kan bidra til å redusere slik påvirkning. 3D-utskrift på stedet og prefabrikkerte ferdige elementer, inkludert krysslaminert tre, kan gi mer presis konstruksjon sammenlignet med tradisjonelle konstruksjonsmetoder. I tillegg kan bruk av lokale materialer bidra til å redusere bygningens transportavtrykk og styrke etterspørselen lokalt.

Renoveringsbølgen

Martin Zistler bemerker at til tross for alle disse gode ideene, så utgjør nye bygninger årlig kun 1–2 % av bygningsmassen. EU har mål om et klimanøytralt Europa innen 2050. Men rundt 70 % av bygningsmassen som sannsynligvis fortsatt er i bruk i 2050, er energiineffektiv. Og i gjennomsnitt energirenoveres kun 1 % av bygningene i året.

EUs «Renovation wave»-strategi tar tak i denne utfordringen og jobber for å doble renoveringstakten. Målet er å renovere 35 millioner bygninger innen 2030 og dermed redusere karbonutslippene og unngå «stranded assets» (bygninger som har mistet verdi for tidlig.

Renovering kan bidra til å redusere en bygnings energibehov, for eksempel ved å isolere og bruke værbestandige materialer, forbedre oppvarming, ventilasjon og klimaanlegg samt overvåking av energieffektivitet for å oppfordre til endringer i atferd. I tillegg kan montering av fornybare energikilder som solcellepaneler og jordvarme, og kjøp av fornybar elektrisitet ytterligere redusere klimagassutslippene.

Listen over gode metoder er lang, og mange er validert i flere akademiske studier og case studies, men de må få bredere appell, sier Martin Zistler og legger til:

– Vi har ikke lykkes før vi slutter å snakke om bygninger som grønne, siden det har blitt den vanlige måten å bygge på.

Innsikt
Bærekraft