05-04-2024 16:15

Hva er finansierte utslipp?

Du har kanskje vært borti begrepet «finansierte utslipp» i forbindelse med bærekraft. Hva er finansierte utslipp, og hvorfor er begrepet viktig? Her kommer en forklaring. 

Finansierte utslipp er klimagassutslippene knyttet til finansinstitusjonenes investerings- og utlånsaktiviteter, nærmere bestemt utslippene som genereres av selskapene en bank investerer i og låner ut penger til. I Nordea kommer vår største klimautfordring og -påvirkning fra disse indirekte utslippene, som i 2023 utgjorde 99,9 % av det totale klimagassavtrykket vårt. 

Finanssektoren spiller en avgjørende rolle i samfunnet gjennom det vi finansierer. Det kan være å låne penger til selskaper for bygge- og utviklingsprosjekter eller annen innovasjon. Det kan også være å forvalte fondene som kundene våre investerer i. Gjennom disse handlingene spiller vi en viktig rolle i å finansiere omstillingen til en lavkarbonøkonomi ved å styre kapital mot bærekraftige aktiviteter og løsninger. 

Gjennom beslutningene vi tar om kundefinansiering og investeringer kan Nordea som den største banken i Norden bidra til omstillingen til netto nullutslipp – det vil si tilstanden der klimagasser som slippes ut i atmosfæren, nøytraliseres ved at de fjernes fra atmosfæren. 

Når er utslippene direkte, og når er de indirekte?

Klimagasser, f.eks. karbondioksid (CO2), fanger varme i atmosfæren og bidrar dermed til global oppvarming og klimaendringer. Utslipp av klimagasser (GHG) måles i CO2-ekvivalenter (CO2e) og deles inn i tre ulike kategorier etter hvordan de er knyttet til en enhet. 

Scope 1: Direkte klimagassutslipp fra kilder som kontrolleres eller eies av en organisasjon, f.eks. bygningene, anleggene og bilparken til et selskap.

Scope 2: Indirekte klimagassutslipp fra produksjon av kjøpt energi, f.eks. elektrisitet, oppvarming og kjøling.

Scope 3: Alle andre indirekte klimagassutslipp i verdikjeden til en organisasjon, både oppstrøms og nedstrøms. Blant eksemplene kan nevnes finansierte utslipp, forretningsreiser og utslipp fra bruk av selskapets produkter.

Finansierte utslipp fra utlåns- og investeringsporteføljene våre faller inn under scope 3-utslipp for Nordea.

Visste du dette?

Nordea har satt seg et overordnet mål om å oppnå netto nullutslipp i hele verdikjeden senest innen 2050. I tillegg har vi det mest ambisiøse delmålet av de nordiske bankene, som går ut på å redusere de finansierte utslippene på tvers av utlåns- og investeringsporteføljene med 40–50 % innen 2030 sammenlignet med 2019. 

Les mer

Bedriftslån som et eksempel 

Vi kan ta bedriftslån som et eksempel på hvordan scope 3-utslipp beregnes. Finansierte utslipp for bedriftslån gjenspeiler långivers andel av ansvaret for en kundes utslipp. Andelen er basert på kundens såkalte «foretaksverdi», som er totalverdien inkludert gjeld. 

For å illustrere: Hvis Nordeas utlån til selskap A utgjør 10 % av den totale foretaksverdien og selskapets utslipp utgjør 12 000 tonn CO2e, vil Nordeas finansierte utslipp fra selskap A være 1200 tonn CO2e (10 % x 12 000 = 1200).

De to viktigste driverne for finansierte utslipp er: 1) et selskaps absolutte utslipp, og 2) Nordeas relative andel av selskapets kapitalstruktur. Det betyr at finansierte utslipp kan øke hvis selskapets utslipp øker, eller hvis Nordeas andel av utlån til selskapet vokser, enten gjennom økt utlånsandel i forhold til andre banker eller på grunn av en nedgang i selskapets bokførte egenkapitalverdi.

Selv om dette eksempelet illustrerer mekanismene for finansierte utslipp, viser det ikke hvordan en bank kan få ned de finansierte utslippene i utlånene sine. Samarbeid med kundene om planene deres for omstilling til netto nullutslipp og integrering av miljømessige, sosiale og forretningsetiske faktorer (ESG) i kredittprosesser står sentralt i implementeringsstrategien vår. Som finansinstitusjon kan vi påvirke viktige forretningsbeslutninger hos kundene våre, inkludert hvordan de tilnærmer seg omstillingen til netto null.

 

Ordliste for finansierte utslipp:

CSRD: Bærekraftsdirektivet – Corporate Sustainability Reporting Directive er EU-direktivet som krever at store selskap rapporterer om sine miljømessige og sosiale risikoer, og om hvordan aktivitetene deres påvirker mennesker og miljøet. De nye reglene trådte i kraft i januar 2023, og de første selskapene må rapportere for første gang for regnskapsåret 2024 i 2025. Direktivet forventes å gi bedre tilgang til en større mengde bærekraftsdata fra selskapene og dermed gjøre det lettere for finansinstitusjoner å beregne sine finansierte utslipp.

Dobbel vesentlighet: I henhold til konseptet «dobbel vesentlighet» må bedrifter vurdere hvordan bærekraft påvirker deres finansielle stilling, i tillegg til hvordan virksomheten deres påvirker både samfunnet og miljøet. EUs bærekraftsdirektiv krever at selskaper gjennomfører en dobbel vesentlighetsanalyse for å avdekke sine relevante opplysningskrav i henhold til EU-standarder for bærekraftsrapportering – European Sustainability Reporting Standards (ESRS)

Foretaksverdi: Et mål på selskapets samlede verdi, inkludert bokført verdi for egenkapital og gjeld. En långivers andel av finansierte utslipp for et gitt selskap beregnes ut fra långiverens relative andel av selskapets foretaksverdi.

EU-standarder for bærekraftsrapportering: European Sustainability Reporting Standards (ESRS) er EUs standarder for bærekraftsrapportering. De utgjør det obligatoriske rapporteringsrammeverket som skal følges i henhold til bærekraftsdirektivet ESRS ble formelt vedtatt av EU-kommisjonen under CSRD i juli 2023.

Finansierte utslipp: Klimagassutslipp knyttet til finansinstitusjoners utlåns- og investeringsaktiviteter. De gjenspeiler en långivers andel av ansvaret for en kundes utslipp, og beregnes basert på långiverens andel av kundens foretaksverdi. Finansierte utslipp kan øke enten 1) hvis selskapets absolutte utslipp øker, eller 2) hvis långiverens relative andel av selskapets kapitalstruktur øker. 

GHG-protokollen: Klimagassprotokollen – Greenhouse Gas Protocol er verdens mest brukte standard for rapportering av klimagassutslipp i et klimaregnskap. 

GFANZ: Glasgow Financial Alliance for Net Zero (GFANZ) ble lansert på FNs klimatoppmøte COP26 i 2021 for å koordinere innsatsen på tvers av finanssystemet for å fremskynde omstillingen til en netto nulløkonomi. Nordea er medlem sammen med over 600 finansinstitusjoner fra hele verden.

ISSB: International Sustainability Standards Board (ISSB) er et uavhengig standardiseringsorgan igangsatt av IFRS Foundation for å fastsette globale standarder for bærekraftsrapportering. ISSB publiserte de første standardene i juni 2023, IFRS S1 og IFRS S2. De gjelder for regnskapsår som starter 1. januar 2024 eller senere. I motsetning til ESRS er ISSB-standardene globale, frivillige og fokusert på finansiell vesentlighet, mens ESRS er basert på en dobbel vesentlighetstilnærming.

Netto null: Netto null viser til en tilstand der klimagasser som slippes ut i atmosfæren, nøytraliseres ved at de fjernes fra atmosfæren, slik at man får «netto null» utslipp. Å forplikte seg til å redusere utslippene sine til netto null betyr å ta sikte på å redusere sine absolutte utslipp innenfor både scope 1, 2 og 3 med 90–95 %, og at kun de siste 5–10 % som ikke kan kuttes, kan nøytraliseres gjennom karbonfjerning. Mål om netto null dekker rundt 90 % av den globale økonomien. Nordea har satt seg som mål å oppnå netto nullutslipp i hele verdikjeden innen 2050. 

NZBA: Net-Zero Banking Alliance (NZBA) har som mål å fremskynde omstillingen i den globale økonomien til netto nullutslipp innen 2050. Alliansen ble dannet av finansinitiativet til FNs miljøprogram (UNEP FI) i 2021, og Nordea ble medlem samme år. Medlemmer er forpliktet til å tilpasse sine utlåns- og investeringsporteføljer til netto nullutslipp innen 2050 og sette delmål for 2030 eller tidligere ved hjelp av solide, vitenskapsbaserte retningslinjer. 

PCAF: Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF) er et globalt partnerskap mellom finansinstitusjoner som samarbeider om å utvikle og implementere en felles tilnærming til evaluering og rapportering av utslipp av drivhusgasser som finansieres med deres lån og investeringer. Nordea ble medlem av PCAF i 2020, og ble nylig med i en sentral gruppe på 15 eksperter som skal utvikle nye regnskapsstandarder. 

Bærekraftig bankvirksomhet
Bærekraft
Innsikt
Hvordan er inntrykket ditt av Nordea etter å ha lest denne artikkelen?