Harris vil sannsynligvis styrke og intensivere den gjeldende energilovgivningen som er vedtatt gjennom IRA-pakken, som innebærer generøse tilskudd til fornybar energi, tungindustri og elbiler. Trump vil nok ønske å kutte i noen av disse tilskuddene, men han sliter med at mange av tilskuddene gagner stater med republikansk styre, der mange arbeidsplasser og grønne investeringer allerede er skapt. Bidens politikk har bidratt til investeringer på 493 milliarder dollar, der 90 % er gått til republikanske distrikter.
Begge kandidatene har lovet å bidra til å få ned energikostnadene og fremme innenlands olje- og gassproduksjon. USAs produksjon av fossilt brensel nådde et rekordhøyt nivå i 2023. Begge kandidatene vil sannsynligvis slite med å innfri alle de store løftene når politikken møter virkeligheten etter valget. Beregninger fra amerikanske analyseselskaper viser imidlertid at en seier til Trump sannsynligvis vil føre til at USA vil bruke lengre tid på å gjennomføre planen for utslippskutt og ikke nå de nåværende målene, mens en seier til Harris kan fremskynde planen så det fortsatt er mulig å oppnå netto nullutslipp innen 2050.
Hvorfor blir klimapolitikk knapt nevnt i et valg der så mye står på spill? Det finnes det flere forklaringer på. Begge kampanjene ser på klima som et vanskelig og splittende spørsmål som ikke kan sikre dem nødvendige stemmer. Dette viser også meningsmålingene, der saker som økonomi, helsevesen og abort, kriminalitet og innvandring er viktigst for både demokrater og republikanere (PEW 2024).
At politikken skiller seg fra virkeligheten i klimaspørsmål gir grunn til bekymring og øker både fysiske risikoer og omstillingsrisikoer over hele verden. USA har verdens nest høyeste utslipp av klimagasser og spiller en avgjørende rolle i internasjonal klimasammenheng, særlig overfor Kina. USA sliter allerede med å innfri klimaløftet sitt om å redusere utslippene med 50–52 % innen 2030. Sammen med resten av verden har de opplevd rekordnoteringer, så konsekvensene av ekstremvær og tempoet i energiomstillingen påvirker allerede den amerikanske økonomien og velgerne. I tillegg er en sterk geopolitisk posisjon knyttet til grønn teknologi og tilgang på kritiske råvarer.
Det er mye som står på spill i dette valget. En seier til Kamala Harris vil sannsynligvis styrke og drive frem en dekarbonisering i den amerikanske økonomien, mens en ny periode med Trump vil innebære en tilbakegang og avvikling av lover og regler som allerede er på plass. Dette vil trolig ikke stoppe omstillingen helt, men dra ned tempoet betydelig og få følger for den globale klimapolitikken. Mye avhenger dessuten av hva som skjer med maktbalansen i Kongressen, der det er grenser for hva en president kan gjøre med sin utøvende makt alene.
Foreløpig ser det ut til at vi må vente på valgresultatet og deretter se hva som faktisk skjer med USAs klimapolitikk i den neste presidentperioden. Valgresultatet vil stake ut kursen for de neste årene – ikke bare for amerikanske velgere, men også globalt.