Matti Kahra

30-10-2024 08:05

Hvorfor blir klimapolitikk nesten ikke nevnt i et valg der så mye står på spill?

Matti Kahra, Senior Climate Specialist.

Det er en uke igjen til presidentvalget i USA, og over hele verden er alles øyne rettet mot valgkampen. Ifølge de siste meningsmålingene blir det en intensiv kampanje helt til det siste. Snittallene på nasjonalt nivå viser at det stort sett er dødt løp mellom visepresident Kamala Harris og tidligere president Donald Trump, og det er fortsatt veldig jevnt i de sju viktige vippestatene som sannsynligvis avgjør hvem som vinner valget. (Meningsmålinger fra New York Times).

Det har vært mye debatt rundt de hverdagslige temaene som vanligvis dominerer i politikken: økonomi, helsevesen, abort og innvandring. Klimapolitikk har knapt blitt nevnt i kampanjene. Ingen av kandidatene har lagt frem noen omfattende politisk plan for hvordan USAs klima- og energipolitikk vil bli under deres ledelse. 

Ved å samle skriftlige og muntlige uttalelser fra kandidatene og kampanjene deres kan vi imidlertid gjengi hovedtrekkene i politikken deres og se hvordan utviklingen vil være for klimagassutslipp med enten Harris eller Trump som president. 

I Harris-kampanjen har klima kun blitt nevnt i forbifarten uten konkret informasjon om planene fremover. De fleste spørsmålene har dreid seg om USAs olje- og gassproduksjon, som har nådd rekordhøye nivåer i Bidens presidentperiode. Harris har uttalt at hun ikke vil forby «fracking», som innebærer at det også under hennes ledelse vil gis støtte til alle typer innenlands energiproduksjon, inkludert fossilt brensel. Det mest bemerkelsesverdige er kanskje at USAs banebrytende klimapakke, Inflation Reduction Act (IRA-pakken), som Harris bidro sterkt til at ble vedtatt i 2022, knapt nevnes lenger. Det virker som dette først og fremst er en strategisk beslutning og et forsøk på å fokusere på politiske spørsmål som gir stemmer. Som president vil Harris sannsynligvis bygge videre på den nåværende IRA-pakken og styrke både den innenlandske og internasjonale klimapolitikken. 

Trump-kampanjen har gjentatte ganger satt spørsmålstegn ved både vitenskapen og behovet for en klimapolitikk. Trump har kalt IRA-pakken og mye av den nåværende politikken for en «ny grønn svindel». Kampanjemedarbeidere og -rådgivere hinter om at Trump faktisk vil sette mange nåværende reguleringer til side og legge til rette for økt produksjon av fossilt brensel. Tilskudd til elbiler, kraftverk og grenseverdier for metanforurensning regnes å være spesielt utsatt hvis Trump vinner valget. Den samme tilnærmingen vil sannsynligvis også prege internasjonal klimapolitikk og vanskeliggjøre et konstruktivt samarbeid med Kina og andre land med store klimagassutslipp. 

Klimapolitikk har knapt blitt nevnt i kampanjene.

Harris vil sannsynligvis styrke og intensivere den gjeldende energilovgivningen som er vedtatt gjennom IRA-pakken, som innebærer generøse tilskudd til fornybar energi, tungindustri og elbiler. Trump vil nok ønske å kutte i noen av disse tilskuddene, men han sliter med at mange av tilskuddene gagner stater med republikansk styre, der mange arbeidsplasser og grønne investeringer allerede er skapt. Bidens politikk har bidratt til investeringer på 493 milliarder dollar, der 90 % er gått til republikanske distrikter. 

Begge kandidatene har lovet å bidra til å få ned energikostnadene og fremme innenlands olje- og gassproduksjon. USAs produksjon av fossilt brensel nådde et rekordhøyt nivå i 2023. Begge kandidatene vil sannsynligvis slite med å innfri alle de store løftene når politikken møter virkeligheten etter valget. Beregninger fra amerikanske analyseselskaper viser imidlertid at en seier til Trump sannsynligvis vil føre til at USA vil bruke lengre tid på å gjennomføre planen for utslippskutt og ikke nå de nåværende målene, mens en seier til Harris kan fremskynde planen så det fortsatt er mulig å oppnå netto nullutslipp innen 2050. 

Hvorfor blir klimapolitikk knapt nevnt i et valg der så mye står på spill? Det finnes det flere forklaringer på. Begge kampanjene ser på klima som et vanskelig og splittende spørsmål som ikke kan sikre dem nødvendige stemmer. Dette viser også meningsmålingene, der saker som økonomi, helsevesen og abort, kriminalitet og innvandring er viktigst for både demokrater og republikanere (PEW 2024). 

At politikken skiller seg fra virkeligheten i klimaspørsmål gir grunn til bekymring og øker både fysiske risikoer og omstillingsrisikoer over hele verden. USA har verdens nest høyeste utslipp av klimagasser og spiller en avgjørende rolle i internasjonal klimasammenheng, særlig overfor Kina. USA sliter allerede med å innfri klimaløftet sitt om å redusere utslippene med 50–52 % innen 2030. Sammen med resten av verden har de opplevd rekordnoteringer, så konsekvensene av ekstremvær og tempoet i energiomstillingen påvirker allerede den amerikanske økonomien og velgerne. I tillegg er en sterk geopolitisk posisjon knyttet til grønn teknologi og tilgang på kritiske råvarer. 

Det er mye som står på spill i dette valget. En seier til Kamala Harris vil sannsynligvis styrke og drive frem en dekarbonisering i den amerikanske økonomien, mens en ny periode med Trump vil innebære en tilbakegang og avvikling av lover og regler som allerede er på plass. Dette vil trolig ikke stoppe omstillingen helt, men dra ned tempoet betydelig og få følger for den globale klimapolitikken. Mye avhenger dessuten av hva som skjer med maktbalansen i Kongressen, der det er grenser for hva en president kan gjøre med sin utøvende makt alene. 

Foreløpig ser det ut til at vi må vente på valgresultatet og deretter se hva som faktisk skjer med USAs klimapolitikk i den neste presidentperioden. Valgresultatet vil stake ut kursen for de neste årene – ikke bare for amerikanske velgere, men også globalt. 

Skrevet av

Navn:
Matti Kahra
Tittel:
Senior Climate Specialist at Nordea Group Sustainability team.
Innsikt
Bærekraft
Hvordan er inntrykket ditt av Nordea etter å ha lest denne artikkelen?