Nordeas økonomer forventer sterk økonomisk vekst når vaksinene rulles ut, pandemien slipper taket og samfunnet begynner å åpne igjen.
– Vi forventer en grad av flokkimmunitet der tiltak kan lettes og hotell-, restaurant- og reisevirksomhet – alle næringene vi har levd uten det siste året – kan gjenopptas, sier Nordeas sjeføkonom Helge J. Pedersen.
Pedersen bemerker at produksjonssektoren, som ikke ble rammet av nedstengninger, har blomstret det siste året. Ekspansiv økonomisk politikk har bidratt til å holde husholdningenes kjøpekraft stabil og opprettholde etterspørselen etter varer, som understøtter produksjon. Forretningstilliten øker, og det vil drive investeringsaktiviteter og gi ytterligere boost for produksjonssektoren.
Nå som servicesektoren også åpner igjen, er det gode grunner til å være optimistisk, sier Pedersen:
– Vi forventer at den globale økonomien er tilbake på tilsvarende nivåer som før covid-19 når det gjelder økonomisk aktivitet, innen utgangen av dette året, og den sterke fremdriften vil fortsette inn i neste år.
Inflasjon i sikte?
Forventningene om en rask gjeninnhenting har gitt grobunn for bekymringer om inflasjon og høyere renter – bekymringer Pedersen mener til en viss grad er rimelige. Inflasjonen er på vei opp, spesielt i USA, men det skyldes stort sett såkalte «baseeffekter», for eksempel høyere varepriser og transportkostnader, sier Pedersen.
– Det store spørsmålet er om disse prisøkningene fra forsyningssiden er midlertidige grunnet flaskehalser i verdikjeden, eller om de vil vise seg å være mer permanente. Jeg pleier å se på dem som midlertidige fenomener, legger han til.
Han legger til at den økonomiske politikken er mild, spesielt i USA, der Biden-administrasjonen klarte å få gjennom en massiv krisepakke verdt nesten 10 % av BNP i kongressen. De har også lagt frem forslag om nye store investerings- og familieplaner som skal gå over flere år, som kan føre til økt økonomisk aktivitet.
– Vi kan komme til å se at inflasjonen i USA holder seg jevnt over 2 %. Hvis det skjer, vil det definitivt komme en reaksjon fra den amerikanske sentralbanken, som er kjent for å være en relativt aktiv sentralbank, sier Pedersen.
Han påpeker at veksten i den amerikanske økonomien, som er raskere og tydeligere enn i eurosonen, kan føre til en differensiert rente i USAs favør. Det kan få konsekvenser for valutamarkedet og føre til at dollaren styrker seg sammenlignet med euroen.
Han legger også til at en av konsekvensene av USAs svært ekspansive pengepolitikk er en markant økning i landets gjeld i forhold til BNP, som kan ha negative konsekvenser for den amerikanske økonomien på lang sikt.