07-06-2021 10:58

Nordeas sjeføkonom: «Forvent raskt økonomisk oppsving»

Dagens økonomiske situasjon gir grunn til optimisme, rapporterte vi nylig i vår Economic Outlook. Sjeføkonom Helge J. Pedersen utdyper hva dette kan bety på lang sikt.
Helge J. Pedersen, Chief Economist

Dagens økonomiske situasjon gir grunn til optimisme, rapporterte vi nylig i vår Economic Outlook. Sjeføkonom Helge J. Pedersen utdyper hva dette kan bety på lang sikt: – Den økonomiske omstarten vil gi solid vekst det neste året, med utgangspunkt i at vi kommer fra svært lave nivåer grunnet pandemien.

Nordeas økonomer forventer sterk økonomisk vekst når vaksinene rulles ut, pandemien slipper taket og samfunnet begynner å åpne igjen.

– Vi forventer en grad av flokkimmunitet der tiltak kan lettes og hotell-, restaurant- og reisevirksomhet – alle næringene vi har levd uten det siste året – kan gjenopptas, sier Nordeas sjeføkonom Helge J. Pedersen.

Pedersen bemerker at produksjonssektoren, som ikke ble rammet av nedstengninger, har blomstret det siste året. Ekspansiv økonomisk politikk har bidratt til å holde husholdningenes kjøpekraft stabil og opprettholde etterspørselen etter varer, som understøtter produksjon. Forretningstilliten øker, og det vil drive investeringsaktiviteter og gi ytterligere boost for produksjonssektoren.

Nå som servicesektoren også åpner igjen, er det gode grunner til å være optimistisk, sier Pedersen:

– Vi forventer at den globale økonomien er tilbake på tilsvarende nivåer som før covid-19 når det gjelder økonomisk aktivitet, innen utgangen av dette året, og den sterke fremdriften vil fortsette inn i neste år.

Inflasjon i sikte?

Forventningene om en rask gjeninnhenting har gitt grobunn for bekymringer om inflasjon og høyere renter – bekymringer Pedersen mener til en viss grad er rimelige. Inflasjonen er på vei opp, spesielt i USA, men det skyldes stort sett såkalte «baseeffekter», for eksempel høyere varepriser og transportkostnader, sier Pedersen.

– Det store spørsmålet er om disse prisøkningene fra forsyningssiden er midlertidige grunnet flaskehalser i verdikjeden, eller om de vil vise seg å være mer permanente. Jeg pleier å se på dem som midlertidige fenomener, legger han til.

Han legger til at den økonomiske politikken er mild, spesielt i USA, der Biden-administrasjonen klarte å få gjennom en massiv krisepakke verdt nesten 10 % av BNP i kongressen. De har også lagt frem forslag om nye store investerings- og familieplaner som skal gå over flere år, som kan føre til økt økonomisk aktivitet.

– Vi kan komme til å se at inflasjonen i USA holder seg jevnt over 2 %. Hvis det skjer, vil det definitivt komme en reaksjon fra den amerikanske sentralbanken, som er kjent for å være en relativt aktiv sentralbank, sier Pedersen.

Han påpeker at veksten i den amerikanske økonomien, som er raskere og tydeligere enn i eurosonen, kan føre til en differensiert rente i USAs favør. Det kan få konsekvenser for valutamarkedet og føre til at dollaren styrker seg sammenlignet med euroen.

Han legger også til at en av konsekvensene av USAs svært ekspansive pengepolitikk er en markant økning i landets gjeld i forhold til BNP, som kan ha negative konsekvenser for den amerikanske økonomien på lang sikt.

Vi forventer at den globale økonomien er tilbake på tilsvarende nivåer som før covid-19 når det gjelder økonomisk aktivitet, innen utgangen av dette året, og den sterke fremdriften vil fortsette inn i neste år.

Sjeføkonom Helge J. Pedersen

Hør hele podcasten med Helge Pedersen om Economic Outlook.

Bekymringer rundt statsgjeld

Den dramatiske økningen i statsgjeld i løpet av koronakrisen er én av tingene som gjør at Pedersen sover dårlig.

– Jeg er bekymret for utviklingen i den offentlige gjelden vi har sett i en rekke land i løpet av pandemien, sier han. Han peker på Hellas, der gjelden i forhold til BNP er over 200 %, mer enn de 180 % landet hadde i løpet av statsgjeldskrisen i Europa i 2012. Italias gjeldsforhold har også økt markant til rundt 150 %.

Situasjonen er bare håndterbar så lenge rentenivået holder seg lavt og sentralbankene beholder obligasjonene i regnskapet og finansierer det offentlige forbruket. Så snart pengepolitikken normaliseres, er ikke situasjonen lenger bærekraftig, sier Pedersen.

– Jeg har vært vitne til for mange gjeldskriser i løpet av karrieren til at jeg kan si at dette er noe vi bare kan lukke øynene til og sove godt med, sier han.

Statsgjeldssituasjonen i Norden er derimot helt annerledes. Danmark kom for eksempel ut av 2020 med det laveste offentlige budsjettunderskuddet av alle EU-land. Kun i Finland har gjeld i forhold til BNP overskredet grensen på 60 % som ble besluttet i Stabilitets- og vekstpakken. Men selv der er det håndterbart, mener Pedersen.

Norden «globale vinnere»

Pedersen sier at takket være solide offentlige økonomier, velferdsmodellen og robust IT-infrastruktur er det sannsynlig at Norden kommer ut av koronakrisen som «globale vinnere».

Helsesystemet har generelt sett ikke blitt overbelastet. Solid IT-infrastruktur har gjort det mulig å jobbe hjemme og har samtidig håndtert overgangen fra butikkhandel til netthandel. Landene har solid offentlig økonomi og dermed muligheten til å betale ut generøse krisepakker for å holde økonomien i gang.

– De nordiske landene har klart seg veldig bra under pandemien både når det gjelder helse og økonomi, sier Pedersen.

Ett område som kanskje har vært litt for hett, er boligmarkedene, påpeker han. Med rekordlave finansieringskostnader, redusert mobilitet og sterk kjøpekraft har boligmarkedene skutt i været. Pedersen forventer imidlertid at interessen vil avta etter hvert som mobiliteten øker og de høye prisene lokker flere selgere ut på markedet, som vil gi en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel.

Tre viktige nedsiderisikoer

Selv om Nordeas prognoser er ganske optimistiske, nevner Pedersen tre viktige nedsiderisikoer som kan kaste skygger over den ellers optimistiske situasjonen:

  1. Selve pandemien

Prognosen er avhengig av utrullingen av effektive vaksiner.

– Det kan dukke opp nye varianter av covid-19 som eksisterende vaksiner ikke er like effektive mot, sier han.

  1.  En geopolitisk oppblussing

– Det finnes en tydelig risiko for at geopolitiske problemer kommer til overflaten igjen. Vi ser det allerede nå i konflikten mellom israelere og palestinere, sier han.

  1. Høyere inflasjon enn forventet

Hvis prisøkningen som følge av flaskehalser i leveringskjeden viser seg å ikke være midlertidige, kan vi få en runde to med lønnsøkning i arbeidsmarkedet. En slik «pris-lønn-spiral» kan føre til høy inflasjon og høye renter.

– En slik situasjon kan utløse svingninger i finansmarkedene og kan ha alvorlige konsekvenser for både aksjemarkeder og boligmarkeder, sier han.

Jeg har vært vitne til for mange gjeldskriser i løpet av karrieren til at jeg kan si at dette er noe vi bare kan lukke øynene til og sove godt med.

Economic Outlook
Børs og investering