Sjeføkonom: Nye drivere

De siste ukene har det vært fokus på oppgangen i de langsiktige statsrentene i USA. Renta på en 30-års statsobligasjon har steget til litt over 5%, det høyeste nivået på 20 år. 10-års renta ligger for tiden rett under 5%, også det det høyeste på 20 år. Også andre lands statsrenter har steget til nivåer vi må tilbake til før finanskrisen for å finne. 

Mens fokuset på renteoppgangen har tiltatt nå helt i det siste, er ikke denne utviklingen ny. De langsiktige statsrentene nådde en bunn under pandemien etter å ha vært svært lave også i tiåret etter finanskrisen. Siden 2022 har de globale rentene trendet oppover. 

Gjeld utstedt av stater er normalt å regne som det sikreste investeringsalternativet for en investor. Renta på langsiktige statspapirer gir derfor et uttrykk for en markedsbestemt, nær risikofri rente på lang sikt. 

Renta er prisen på kapital. Som enhver annen vare eller tjeneste bestemmes prisen på kapital over tid av tilbudet av og etterspørselen etter kapital. Etterspørselen etter gjeld, og dermed kapital, stiger nå kraftig globalt. Derfor går også rentene opp. Det er fundamentale krefter som er i virke.

Etter å ha ligget stabilt i mange år før pandemien, har statsgjelden i den vestlige verden økt svært mye de siste årene. Mest trolig vil den øke videre i årene som kommer. I USA er underskuddene på statsbudsjettet store og økende. Dagens administrasjon ser ikke ut til å ha noen klar plan for å bedre underskuddene og prognosene peker mot videre oppgang. I Europa ser vi en økende vilje til å bruke finanspolitikken til å stimulere økonomiene. Samtidig pågår det en kraftinnsats for å ruste opp forsvarsevnen. Statene etterspør dermed stadig mer gjeld.

På toppen kommer investeringsboomen innen AI som nå skjer globalt men med hovedvekt i USA. Hyperscalerne finansierte lenge sine investeringer med løpende overskudd. Nå har investeringene blitt så store at gjeldsopptakene øker kraftig. Planene for videre oppgang i investeringer i AI-infrastruktur er nærmest uten sidestykke i historien. 

Siden finanskrisen er vi blitt vant til svært lave renter, globalt og her hjemme. Det preger trolig fortsatt manges holdning til hva et normalt eller «riktig» rentenivå faktisk er. 

Kontrasten til årene etter finanskrisen kunne imidlertid ikke vært større. Da støttekjøpte sentralbanker verden over statsobligasjoner for å bringe de langsiktige rentene ned for å stimulere økonomiene. Etter at boligbobla sprakk satt husholdningene i både USA og Europa plutselig med langt mer gjeld enn boligverdier. De ble «tvunget» til å spare for å bringe lånegraden ned igjen. Netto var dermed etterspørselen etter kapital svært laber. Det ga uvanlig lave globale renter etter finanskrisen.

Driverne bak det historisk lave globale rentenivået vi hadde, er dermed snudd på hodet. All kapital som nå etterspørres bidrar ikke bare til mangel på kapital og økte renter, men brukes i økonomiene og bidrar til økonomisk vekst, mangel på råvarer og økte priser. Vi har igjen langsiktige renter globalt nær den nominelle veksten i økonomiene. Både teori og empiri tilsier at et rentenivå om lag på linje med veksten i økonomien er det normale. Selv om vi må 20 år tilbake for å finne en like høy rente som nå, er kanskje ikke dagens renter så unaturlig høye som mange så langt kanskje har tenkt. 

Konjunkturene vil svinge og med det hvilken rente som er riktig. Men et høyere globalt rentenivå over tid vil også gi et høyere norsk rentenivå over tid. Vi bør derfor regne med at svingningene i renta slik verden ser ut nå, vil skje rundt et nivå høyere enn vi har blitt vant med.

Nasjonale forhold vil fortsatt gjøre seg gjeldende, også hva angår inflasjonsdrivere. Her hjemme er Norges Bank fortsatt ikke i mål. Den underliggende inflasjonen vil trolig ta seg opp igjen etter fallet i sommer og holde seg rundt 3 prosent ut året. Inflasjonen er dermed fortsatt der den var for to år siden og ledigheten er fortsatt lav. Norges Bank har økt fokuset på å få inflasjonen ned. Vi tror derfor de vil heve renta en gang til i høst og holde seg i ro til de er helt sikre på at inflasjonen nærmer seg målet. Det vil dermed drøye før renta eventuelt kommer noe ned igjen. En bør imidlertid ikke legge til grunn at renta på sikt skal ligge mye lavere enn  i dag.