Slik fungerer bærekraftslinket finansiering: et intervju med ekspert Catrine Birkevold Liem

Selskaper som jobber med å styrke bærekraftsarbeidet sitt, integrerer i økende grad bærekraftsparametere i finansiering i form av bærekraftslinkede lån og obligasjoner. En av de som jobber med bedriftskunder på daglig basis, er Catrine Birkevold Liem i Sustainable Finance Advisory. Hun har over 20 års bankerfaring som hun drar nytte av i rollen. I dette intervjuet forklarer hun hvordan bærekraftslinket finansiering fungerer i praksis, og hvordan den økende trenden påvirker nordiske selskaper.

1. For de som ikke vet, kan du forklare hvordan bærekraftslinket finansiering fungerer, både for lån og obligasjoner?

Her snakker vi om lån og obligasjoner til låntakere i bedrifter eller institusjoner, i motsetning til andre typer bærekraftig finansiering for personkunder, for eksempel grønne boliglån. I selskapssammenheng er bærekraftslinket finansiering en måte å knytte finansieringen opp til selskapets arbeid med å operere mer bærekraftig , der vi knytter de kommersielle vilkårene for finansieringen til selskapets evne til å levere på bærekraftsmålene de har satt seg. Alle de andre vilkårene er de samme som i et vanlig lån eller en vanlig obligasjon. Lånet kan være en kredittramme (revolving credit facility/RCF) eller et nedbetalingslån. Den største forskjellen sammenlignet med grønn finansiering er at bærekraftslinkede lån (sustainability-linked loan/SLL) og bærekraftslinkede obligasjoner (sustainability-linked bonds/SLB) kan brukes til generelle selskapsformål. Inntekter fra et grønt lån eller en grønn obligasjon må derimot øremerkes til spesifikke, avtalte grønne aktiviteter.

2. Hvordan tas beslutningen om bærekraftsmålene som er knyttet til kreditten?

Bærekraftsmålene, eller det vi kaller key performance indicators (KPI-er), må ha stor strategisk betydning for selskapet. Med andre ord må de være vesentlig og sentrale for virksomheten. KPI-ene tilpasses eksterne referanseverdier når det er mulig, for å synliggjøre at de er ambisiøse.

For å kunne måle hvordan selskapet leverer på målene, må det være mulig å følge utviklingen over lånets eller obligasjonens levetid. Derfor fastsetter vi sustainability performance targets, eller SPT-er, for å angi ambisjonsnivået låntakeren har forpliktet seg til i løpet av finansieringens levetid. SPT-ene skal måles regelmessig over tid ved hjelp av en anerkjent metode og ta utgangspunkt i pålitelige data. For lån settes og måles SPT-er årlig. For obligasjoner måles de vanligvis bare én gang i løpet av obligasjonens levetid, ofte 3–4 år etter utstedelse.

3. Hva skjer hvis selskapet når – eller ikke når – bærekraftsmålene knyttet til finansieringen?

Hvis et selskap når sine årlige SPT-er for et banklån, får de en liten rabatt på marginen året etter. Hvis STP-ene ikke nås, må selskapet betale et tilsvarende påslag. Vanligvis er den årlige rabatten eller påslaget -/+ 2,5–10 basispunkter, avhengig av selskapets profil og sektor. 

For obligasjoner er det ingen rabatt, men et påslag som skal betales dersom SPT-ene ikke nås. Påslaget kan beregnes på ulike måter. Ofte betales det i forbindelse med tilbakebetaling av obligasjonen.

4. Hvilke KPI-er knyttet til bærekraft er vanlige for nordiske selskaper for bærekraftslinkede lån eller obligasjoner?

Klimarelaterte mål den klart vanligste KPI-en, for både selskapets egne utslipp og utslipp i resten av verdikjeden, det vil si fra leverandører eller kunder. De siste årene har markedets forventninger dreid mot absolutte reduksjonsmål for utslipp fra selskapets eget forretningsavtrykk (scope 1- og 2-utslipp), mens vi fortsatt ser enten intensitetsmål, som CO2 per produsert tonn eller enhet, eller proxy-mål for utslipp i verdikjeden (scope 3-utslipp).

Andre typer KPI-er varierer fra sektor til sektor. Vi bruker ofte ICMAs sektorvesentlighetskartlegging som referanse når vi diskuterer mulige KPI-er med et selskap. Men det er viktig at selskapet føler eierskap, og derfor ser vi at selskaper i samme sektor velger ulike KPI-er. For mange sektorer er også sosiale KPI-er relevante. Eksempler kan være å redusere frekvensen av yrkesskader eller øke andelen kvinnelige eller mannlige ledere med en viss prosentandel i løpet av lånets eller obligasjonens levetid.

Datakvalitet er fortsatt et problem, spesielt for scope 3-utslippsmål, der forløp kan endres etter hvert som mer presise datakilder og metoder blir tilgjengelige. (Les mer om MASSIV+-initiativet, et samarbeid på tvers av bransjer for å revolusjonere måling og rapportering av scope 3-utslipp.)

5. Hvilken rolle spiller LMAs Sustainability-linked Loan Principles og ICMAs Sustainability-linked Bond Principles?

Prinsippene for lån og obligasjoner har mange likhetstrekk. I Europa er de etablert av LMA (Loan Market Association) for lån og ICMA (International Capital Market Association) for obligasjoner. Utover kravet om konkrete og vesentlige mål og forløp som nevnt ovenfor, forklarer prinsippene hvordan man bruker eksterne kontrollører til å evaluere KPI-ene og SPT-ene, forventningene til rapportering i løpet av finansieringens levetid, og hvordan man strukturerer konsekvensene av å nå eller ikke nå avtalte nivåer innen tidsfrister.

6. Markedet for bærekraftig finansiering har utviklet seg ganske raskt de siste fem årene. Hvordan påvirker dette bedriftslåntakere?

I Norden har vi sett en rask økning i antall selskaper som bruker bærekraftslinkede egenskaper i sin finansiering, spesielt blant de største kundene. Mange selskaper står nå overfor den første runden med refinansiering av bærekraftslinket finansiering. Markedet har utviklet seg betydelig siden 2020. Markedsstandarder, for eksempel fra LMA, har blitt strengere og tydeligere definert, og markedspraksisen har utviklet seg i takt med disse standardene for å oppfylle dem. Bankene har nå etablerte rutiner for vurdering av hvor ambisiøse og vesentlige målene er og gjør grundigere evalueringer. Det har ført til en innstramming av kriteriene for hva som er en akseptabel KPI, og tøffere milepæler/SPTer i løpet av kredittperioden – noe selskaper for tiden kan oppleve som utfordrende.

Men med tanke på de økende kravene til bærekraftsrapportering i årene som kommer, som Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) i Europa, forventer vi at det blir lettere å etablere konkrete og målbare overgangsforløp fremover. Dette vil sannsynligvis redusere arbeidsmengden for et selskap som ønsker å benytte bærekraftslinket finansinering i fremtiden. 

Selv om det stilles strengere krav om å bevise at KPI-ene er ambisiøse, har rabatten eller påslaget for å nå eller ikke nå målene generelt vært stabil de siste årene. Fremover forventes det at bankenes kapitalkrav i større grad vil være basert på bærekraftsfaktorer. Dette kan føre til høyere foreslått påslag eller rabatt for selskaper som når eller ikke når bærekraftsmålene inkludert i låneavtalen.