Vår sjeføkonom: – Mye har overrasket oss i år

Fra flaskehalser i leverandørkjeder og lange leveringstider til mangel på arbeidskraft og inflasjon: I 2021 kom det mange økonomiske overraskelser. Mange av utfordringene vil fortsette inn i 2022, sier Helge Pedersen, Nordea-konsernets sjeføkonom.

Fastlåst shipping og høye strømpriser

En av overraskelsene har vært de lange leveringstidene i produksjonslinjene, sier Pedersen. Han forklarer utviklingen på denne måten: Myndighetenes generøse kompensasjonsordninger, som kom som tilsvar på pandemien, har ført til økt kjøpekraft og etterspørsel. Pandemien, nedstengninger og restriksjoner har gjort at denne etterspørselen har flyttet seg fra tjenester til varer.

Mange av disse varene produseres i Kina og sendes til USA. Pandemien har imidlertid redusert havnekapasiteten og ressurser i amerikanske havner, som har ført til opphopning og at skip ikke kan legge til kai og losses. I Kina har havner stengt grunnet landets nulltoleranse for korona, og det har gjort problemet større. Dette skjeve forholdet mellom etterspørsel og containertrafikk har ført til at shipping- og transportkostnader har skutt i været.

I lys av denne situasjonen har strømprisene økt kraftig, delvis på grunn av mangel på levering av russisk naturgass til europeiske lagre.

– På verdensbasis ser vi nå de lengste leveringstidene og de høyeste kostnadene for strøm, materialer og varer som vi kan huske, sier Pedersen.

Det globale inflasjonssjokket i 2021

Høye produsentpriser videreføres på en måte til forbrukere, som førte til det store sjokket i 2021 – inflasjon. Etter å knapt ha opplevd inflasjon på flere tiår har den nå skutt i været til de høyeste nivåene de siste 30 til 40 årene i både USA og Europa.

Ved inngangen til 2021 var Nordeas prognose for amerikansk inflasjon det gjennomsnittlige 2,2 %, mens det reelle tallet ble 4,5 %. Nordea forventet også at inflasjonen skulle ligge på rundt 1 % i EU, men den endte opp på rundt 2,5 %.

En annen stor overraskelse i 2021 har vært den stramme arbeidsmarkedssituasjonen i mange deler av verden, der rekordmange arbeidsgivere rapporterer om problemer med å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Pandemien fortsetter å legge en demper på tilgangen på arbeidskraft og mobilitet, som sannsynligvis vil føre til høyere lønninger.

– Det er allerede et økende lønnspress i mange land, sier Pedersen, som bemerker at høyere lønninger kan ende opp med å overføres videre til forbrukere og utløse en lønns-/prisspiral og høyere inflasjon i 2022.

Høyere renter på horisonten

Inflasjonen er en situasjon som sentralbanker rundt om i verden tar på alvor, selv om mange ser på høyere inflasjon som et forbigående fenomen. Pedersen sier at en rekke sentralbanker allerede har begynt å sette opp rentene, inkludert i Norge, Polen og Tsjekkia. Den amerikanske sentralbanken har annonsert at den vil begynne nedtrapping av aktivakjøpsprogrammet, og den kommer sannsynligvis til å begynne og sette opp renten til sommeren. Den europeiske sentralbanken ligger bak den amerikanske og forventes ikke å sette opp renten før utgangen av 2023.

Pedersen understreker at sentralbankene må være forsiktige, gitt de skyhøyere nivåene av offentlig gjeld, som har vokst i løpet av pandemien.

– Gjeldssituasjonen ville sannsynligvis utvikle seg til et ikke bærekraftig nivå om noen år hvis rentene går opp for raskt og litt for høyt, sier han.

Pedersen sier likevel at han er sikker på at en kontrollert innstramming av pengepolitikk vil stå øverst på agendaen i mange sentralbankmøter i 2022. Det nye året vil sannsynligvis også føre med seg høyere finansieringskostnader for bedrifter og folk flest.

Hva er de tre største risikofaktorene for økonomien i 2022?

Til tross for alle utfordringene er Pedersen optimistisk for 2022, selv om han forventer en noe lavere vekst enn i 2021. Han flagger disse tre faktorene som de største truslene mot ellers håpefulle utsikter: