Beklager...

Siden findes desværre ikke på dansk

Bliv på siden | Fortsæt til en relateret side på dansk

Cyberangrep kommer i mange utgaver. Her skal vi forklare en vanlig type som kalles DDoS-angrep. 

DDoS står for «Distributed Denial-of-Service», som på norsk kalles tjenestenektangrep eller overbelastningsangrep. Et DDoS-angrep er et forsøk på å overbelaste et system eller nettsted i så stor grad at nettjenestene går tregt eller ikke fungerer i det hele tatt, slik at kundene ikke kan bruke dem. Dette kan ramme apper, nettsteder og både offentlige og private digitale tjenester. 

DDoS-angrep og annen cyberrelatert kriminalitet er et økende samfunnsproblem. De er angrep på samfunnet – myndigheter, selskaper og banker angripes for å skape forstyrrelser og usikkerhet.  

Hvorfor gjennomføres slike angrep?

DDoS-angrep skal skape usikkerhet. Målet er først og fremst å sabotere gjennom å hindre at brukerne får tilgang til eller kan bruke nettsteder og digitale tjenester. Angrepene kan føre til at tjenester midlertidig fungerer dårlig og tregt. DDoS-angrep fører ikke til databrudd, og angriperne får ikke tilgang til brukeropplysninger på ulike plattformer – de vil fortsatt være trygge. 

Formålet med DDoS-angrep er å skape problemer, de gir ikke hackere noen økonomisk gevinst. Angrepene er vanligvis politisk motiverte eller bare vandalisme som hackerne kan skryte av. 

Hva gjør Nordea? 

I likhet med andre selskaper blir Nordea fra tid til annen utsatt for DDoS-angrep, og vanligvis stoppes de av interne kontroller før de rammer kundene våre. Hovedprioriteringen vår er at kundene alltid skal ha tilgang til tjenester. Iblant kan disse angrepene føre til at de digitale kanalene eller tjenestene våre midlertidig fungerer tregt eller er utilgjengelige. 

Nordea må overholde lovkrav og jobber hele tiden med å forbedre systemer og prosesser for å stanse cybertrusler. Vi samarbeider tett med tilsynsmyndigheter, statlige myndigheter, politi og nasjonale cybersikkerhetsinstanser i Nordea for å styrke cyberberedskapen

Vi mener at samfunnet bør stå sammen og forsvare seg mot disse angrepene.

Vi har gode forsvarssystemer og jobber kontinuerlig med å styrke dem etter hvert som trusselaktører finner nye og mer avanserte angrepsmetoder.  Systemene er effektive og reduserer konsekvensene av angrepene, men det kan likevel skje at kunder og medarbeidere opplever trege eller utilgjengelige tjenester.

Vanlige spørsmål

Hvordan påvirker DDoS-angrep meg?

Under et DDoS-angrep kan du oppleve at tjenester som nett- eller mobilbanken er tregere eller midlertidig utilgjengelige. Det betyr imidlertid ikke at systemene våre har blitt hacket. Målet med et DDoS-angrep er å skape problemer, ikke å få tilgang til personopplysninger eller økonomisk informasjon.   

Hvis du ikke får tilgang til mobil- eller nettbanken eller merker at de fungerer tregt, anbefaler vi at du prøver igjen om en stund.

Vil personopplysningene mine være trygge under et DDoS-angrep?

Ja, personopplysninger og økonomisk informasjon vil fortsatt være trygge. Målet med DDoS-angrep er å forstyrre tjenestene våre, ikke stjele informasjon. Nordeas systemer beskytter personopplysningene dine, og vi utvikler stadig bedre forsvarsmekanismer.  

Hva kan jeg som kunde gjøre?

Som kunde er det lite du kan gjøre når det gjelder DDoS-angrep, for disse angrepene er rettet mot et selskaps tjenester og nettsteder. Men vi oppfordrer deg til å være årvåken og holde deg oppdatert. Hvis du vil ha mer informasjon, kan du gå til nettsiden vår for sikkerhetsinformasjon. 

Digital bankvirksomhet