Cyberangrep kommer i mange utgaver. Her skal vi forklare en vanlig type som kalles DDoS-angrep.
DDoS står for «Distributed Denial-of-Service», som på norsk kalles tjenestenektangrep eller overbelastningsangrep. Et DDoS-angrep er et forsøk på å overbelaste et system eller nettsted i så stor grad at nettjenestene går tregt eller ikke fungerer i det hele tatt, slik at kundene ikke kan bruke dem. Dette kan ramme apper, nettsteder og både offentlige og private digitale tjenester.
DDoS-angrep og annen cyberrelatert kriminalitet er et økende samfunnsproblem. De er angrep på samfunnet – myndigheter, selskaper og banker angripes for å skape forstyrrelser og usikkerhet.
DDoS-angrep skal skape usikkerhet. Målet er først og fremst å sabotere gjennom å hindre at brukerne får tilgang til eller kan bruke nettsteder og digitale tjenester. Angrepene kan føre til at tjenester midlertidig fungerer dårlig og tregt. DDoS-angrep fører ikke til databrudd, og angriperne får ikke tilgang til brukeropplysninger på ulike plattformer – de vil fortsatt være trygge.
Formålet med DDoS-angrep er å skape problemer, de gir ikke hackere noen økonomisk gevinst. Angrepene er vanligvis politisk motiverte eller bare vandalisme som hackerne kan skryte av.
I likhet med andre selskaper blir Nordea fra tid til annen utsatt for DDoS-angrep, og vanligvis stoppes de av interne kontroller før de rammer kundene våre. Hovedprioriteringen vår er at kundene alltid skal ha tilgang til tjenester. Iblant kan disse angrepene føre til at de digitale kanalene eller tjenestene våre midlertidig fungerer tregt eller er utilgjengelige.
Nordea må overholde lovkrav og jobber hele tiden med å forbedre systemer og prosesser for å stanse cybertrusler. Vi samarbeider tett med tilsynsmyndigheter, statlige myndigheter, politi og nasjonale cybersikkerhetsinstanser i Nordea for å styrke cyberberedskapen.
Vi mener at samfunnet bør stå sammen og forsvare seg mot disse angrepene.
Vi har gode forsvarssystemer og jobber kontinuerlig med å styrke dem etter hvert som trusselaktører finner nye og mer avanserte angrepsmetoder. Systemene er effektive og reduserer konsekvensene av angrepene, men det kan likevel skje at kunder og medarbeidere opplever trege eller utilgjengelige tjenester.
Under et DDoS-angrep kan du oppleve at tjenester som nett- eller mobilbanken er tregere eller midlertidig utilgjengelige. Det betyr imidlertid ikke at systemene våre har blitt hacket. Målet med et DDoS-angrep er å skape problemer, ikke å få tilgang til personopplysninger eller økonomisk informasjon.
Hvis du ikke får tilgang til mobil- eller nettbanken eller merker at de fungerer tregt, anbefaler vi at du prøver igjen om en stund.
Ja, personopplysninger og økonomisk informasjon vil fortsatt være trygge. Målet med DDoS-angrep er å forstyrre tjenestene våre, ikke stjele informasjon. Nordeas systemer beskytter personopplysningene dine, og vi utvikler stadig bedre forsvarsmekanismer.
Som kunde er det lite du kan gjøre når det gjelder DDoS-angrep, for disse angrepene er rettet mot et selskaps tjenester og nettsteder. Men vi oppfordrer deg til å være årvåken og holde deg oppdatert. Hvis du vil ha mer informasjon, kan du gå til nettsiden vår for sikkerhetsinformasjon.
Digital bankvirksomhet
I en tid da det er personlig tilpasning som gjelder, tar Nordea de neste skrittene for å revitalisere bankopplevelsen. – Vi kan se frem til en bank som er enda bedre rustet til å bidra til din økonomiske trygghet, sier leder for One Digital, Malthe Falck.
Les mer
Digital bankvirksomhet
Nå som kundene kan gjøre stadig flere av bankærendene sine digitalt, har behovet for kundestøtte endret seg. Nordea møter det nye behovet med en ny Hjelp-side i mobilbanken og nettbanken, der det er lett for kundene å få hjelp til det de lurer på.
Les mer
Open banking
Open Finance handler om fremtidens åpne finanssystem. Open Finance er fortsettelsen av Open Banking og gir deg som kunde tilgang til dine egne økonomiske opplysninger i en rekke tjenester og på flere plattformer.
Les mer