Hvilken bærekraftsprofil har du?

Det nye MiFID II ESG-regelverket ble innført 2. august, og nå må finansrådgivere spørre om – og dokumentere – kundenes bærekraftspreferanser, på samme måte som de spør om risikopreferanser og tidshorisont. 

– I Nordea har vi spurt kundene våre om bærekraftspreferanser siden 2019, så det nye regelverket innebærer ikke store endringer i investeringsrådgivningen. Men over tid kommer det sannsynligvis til å påvirke hvordan folk investerer, forklarer Kerstin Lysholm, leder av Investment Products and Offerings i Nordeas Investment Center:  

– Vi ser tydelig at interessen øker. Nærmere 50 % av kundene våre sier de er interesserte i informasjon om hvordan de kan spare og investere mer bærekraftig. I 2019 var tallet bare rundt 25 %, så utviklingen er veldig positiv. For når du først snakker med kundene om det, settes noe i gang.   

Styre den offentlige og private kapitalstrømmen

Og noe må skje, understreker Kerstin Lysholm. For øyeblikket er det et årlig investeringshull på nesten 180 milliarder euro for å nå EUs klima- og energimål for 2030, som vil kreve både offentlig og privat kapital. I 2018 ble handlingsplanen for finansiering av bærekraftig vekst vedtatt av EU-landene, og et av målene i planen var å lede kapitalstrømmene mot bærekraftige investeringer. Målet med det nye MiFID II-regelverket er at kundene skal bli mer bevisst på påvirkningen investeringene deres kan ha.

Et viktig spørsmål til investeringseksperten er om bevissthet alltid fører til handling. Følger folk det opp når de sier at de vil investere ansvarlig?

– Selv om vi ser at interessen øker, bruker kundene fortsatt litt tid på å tenke gjennom og gjøre endringer i investeringsporteføljen. Kapitalinngangen til Nordeas bærekraftige investeringsprodukter er tredoblet siden 2019, så utviklingen er bra, og jeg tror det er naturlig at det tar litt tid fra bevissthet til handling – særlig når det gjelder investeringer, sier Kerstin Lysholm.

At bærekraftige investeringsprodukter og hele strukturen rundt dem fortsatt er under utvikling er også en viktig grunn til at kundene er forsiktige med å gjøre endringer i porteføljene sine.

– Vi er glad for det nye regelverket og EUs økte fokus på å definere hva et bærekraftig investeringsprodukt er, for eksempel EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter og offentliggjøringsforordningen (SFDR). Det er helt nødvendig for at kundene skal kunne forstå og ta en beslutning om hvordan de vil være med å påvirke. Nå er det viktig at vi som finansrådgivere klarer å formidle informasjonen rundt bærekraft på en måte som gjør at kundene forstår hvordan de kan utgjøre en forskjell og til slutt ta et valg, sier Kerstin Lysholm.

Ambisiøs, bevisst eller ingen preferanse? 

Det siste tilskuddet til Nordeas investeringsrådgivning er derfor et nytt profileringsverktøy, der kundene tas gjennom en rekke spørsmål. Vi spør for eksempel «Hvor viktig er det for deg at investeringene du gjør, bidrar til å redusere negative konsekvenser for miljø og samfunn?» Etter møtet får kundene en indikasjon på om de er ambisiøse, bevisste eller ikke har noen preferanser knyttet til bærekraft.

– Det nye verktøyet og regelverket gjør at vi kan ha en mer detaljert dialog med kunden enn tidligere, og det gis oss muligheten til å gå enda mer i dybden om bærekraft. Jeg håper vi kan hjelpe kundene som prioriterer bærekraft, på en enda bedre måte i omstillingen til mer bærekraftig sparing og investering, avslutter Kerstin Lysholm.