Scope 3-utslipp: den neste store klimautfordringen for bedrifter

Derfor har scope 3 kommet høyere på dagsorden

For mange bedrifter stammer ikke majoriteten av klimagassutslippene fra egen virksomhet, men fra bedriftenes oppstrøms og nedstrøms forsyningskjeder. Scope 3-utslippene skiller seg fra scope 1-utslipp (direkte utslipp fra kilder som eies eller kontrolleres av bedriften) og scope 2-utslipp (utslipp fra kjøpt energi som elektrisitet og oppvarming) i det at de omfatter alt fra innkjøpte varer og råmaterialer til bruk og avhending av bedriftens produkter. Carbon Disclosure Project (CDP) presenterer i sin rapport for globale foretak at oppstrøms scope 3-utslipp er inntil 26 ganger større enn utslippene fra selve virksomheten (scope 1 og 2) i sektorer som detaljhandel, produksjon og materialer. 

Bedriftene vil altså bli nødt til å kutte mye mer i scope 3-utslippene i fremtiden enn de har gjort til nå, men i dette ligger det også betydelige muligheter. Det kommer stadig nye mekanismer på plass for å håndtere scope 3-utslippene, i form av reguleringer (EUs direktiv om selskapers bærekraftsrapportering, CSRD), standarder for målsetting (Science Based Targets initiative, SBTi) og karbonprising (EUs klimakvotesystem, EU ETS, og EUs regelverk for karbonprisjustering ved import av varer, CBAM). CSRD pålegger de største nordiske bedriftene å rapportere scope 3-utslipp fra og med 2024. CBAM sørger for karbonprising ved import av karbonintensive materialer som stål, aluminium, sement og gjødsel. Stadig flere investorer tar med scope 3-utslipp i vurderingene sine av foretaksrisiko, vekstutsikter og kapitalkostnader. 

Bedrifter som er tidlig ute, kan dra nytte av betydelige forretningsmuligheter langt utover ren etterlevelse – som å avdekke ineffektive prosesser, risikoer og unødige utgifter, og finne nye inntektskilder. Boston Consulting Group og EcoVadis har kommet frem til at det å dekarbonisere forsyningskjeden kan gi en avkastning på 3–6 ganger investeringen, primært gjennom lavere fremtidige karbonkostnader, risikoreduksjon og mer effektiv drift. Med karbonprising kan scope 3-utslipp komme til å koste bedriftene mer enn 500 milliarder i året innen 2030.

Hvor står bedriftene? Dette gjør Nordeas kunder

Analyser av scope 3-målsettinger for Nordeas bedriftskunder i 23 sektorer avslører at under halvparten av bedriftene i de fleste sektorene har satt seg mål for scope 3-utslipp (se tabell 1). 

Tabell 1: Andel bedrifter med utslippsmål per sektor i Nordeas kundeportefølje

*Kunder som har satt et mål om netto nullutslipp som omfatter scope 3 (S1+2+3, S1+3, eller S3). Kilde: Nordea 

Bedriftskunder innen forsyning og engros leder an, og 53 prosent av dem har satt seg mål for kutt i scope 3-utslippene. Gruvedrift (20 %) og lufttransport (30 %) ligger bakpå, delvis fordi en større andel av utslippene deres faller inn under scope 1- eller 2-kategoriene. Størrelsen på bedriften spiller også inn – færre av de mindre bedriftene har satt seg scope 3-mål, muligvis på grunn av færre krav og forventninger fra tilsynsmyndigheter og markeder. 

Scope 3-utslipp er imidlertid ikke bare relevant for bedrifter som er direkte underlagt CSRD. Ettersom disse må innhente opplysninger fra leverandørene sine, og mange av dem havner under CSRDs terskelverdier, påvirker direktivet mange flere aktører enn dem som formelt er underlagt det. Stadig flere bedrifter i forsyningskjeden blir nødt til å svare på krav om å utlevere opplysninger til kunder, långivere og investorer, enten de er formelt pålagt å rapportere inn disse opplysningene selv eller ikke. 

Hva er kildene til scope 3-utslipp, og hvorfor varierer de fra sektor til sektor?

En bedrifts scope 3-avtrykk avgjøres vanligvis av fire faktorer: 

• innkjøpsvolum
   
• innkjøpenes utslippsintensitet
   
• transportavstander
   
• utslipp fra bruken av produktene bedriften selger

Disse utslippsfaktorene har ulik virkning i ulike sektorer. Scope 3-utslippene til et klesfirma stammer typisk fra et høyt forbruk av råmaterialer og tilhørende utslipp forbundet med landbruk. En nordisk maskinprodusent genererer store utslipp gjennom svært energikrevende fremstilling av stål- og aluminiumskomponenter. Alle bedrifter er berørt av utslippsfaktoren for strøm for regionen der forsyningskjedene deres har virksomhet. På den positive siden gir relativt ren kraft i Norden en fordel for de som kjøper varer fra nordiske virksomheter sammenlignet med bedrifter som opererer i markeder der kull er den dominerende kraftkilden. 

Bedrifter som beregner utslipp ut fra faktisk kjøpte materialer, energikilder og transportavstander heller enn å bruke gjennomsnittlige utslippsfaktorer, vil se at hvilket geografisk område de kjøper innsatsfaktorene sine fra påvirker scope 3-profilen deres direkte. Gjennomsnittlige utslippsfaktorer gir et greit utgangspunkt, men beregningene kan bli fordreid av inflasjon og prisnivå. For mer erfarne bedrifter er det mest hensiktsmessig å beregne faktiske utslipp, siden dette legger til rette for reelle utslippskutt og gjør forsyningskjeden mer robust. 

Dette gjør de ledende bedriftene

Analyser viser at ledende bedriftskunder i Nordea bruker samme tilnærming, nemlig å sette seg et forskningsbasert mål om å redusere scope 3-utslippene sine på kort sikt og eliminere dem helt på lengre sikt. For å nå målene sine for scope 3-utslipp må bedriftene stille utslippskrav også til underleverandørene sine og kartlegge karbonutslippene fra innkjøp og materialer. Denne prosessen gir dem ikke bare et referansenivå for utslipp, men også et tydeligere bilde av kostnadene og risikoene i forsyningskjeden. Denne kunnskapen kan bedriftene bruke til både å kutte scope 3-utslipp og bygge opp mer robuste forsyningskjeder. 

CDPs undersøkelser peker på to viktige faktorer for å lykkes med dette arbeidet: i) det er nesten sju ganger mer sannsynlig at bedrifter som aktivt involverer leverandørene sine, har en omstillingsplan som er i tråd med 1,5 °C-målet, og ii) det er nesten fem ganger mer sannsynlig at selskapsstyrer som tar et tydelig klimaansvar, har godkjent en målsetting om scope 3-utslipp i utgangspunktet. Dette viser at et sterkt engasjement fra styret er avgjørende for å kunne implementere utslippskutt i driften på en effektiv måte. 

Slik kommer dere i gang

Selv om data fra underleverandører kan være vanskelige å få tak i og ha varierende kvalitet, og det kan være utfordrende å påvirke utslipp nedstrøms, setter stadig flere bedrifter inn støtet mot scope 3-utslipp på grunn av fordelene det gir – som bedre risikostyring, lavere kostnader og økte konkurransefortrinn. Heldigvis er det lettere å komme i gang enn mange tror. ESRS (se kapittel 5.2) åpner for bruk av estimater og indirekte data der primærdata ikke er tilgjengelige, med en forventning om at datakvaliteten vil øke over tid. Selv en screening basert på innkjøpsvolum kan avdekke at brorparten av utslippene fra forsyningskjeden stammer fra et begrenset antall leverandører eller geografiske områder, et funn som er relevant både fra et kommersielt og bærekraftsmessig perspektiv. 

Bedrifter som ser på scope 3-arbeidet som en mulighet til å forstå forsyningskjedene sine bedre, og ikke bare som en rapporteringsplikt, vil være godt rustet til både å oppfylle myndighetskrav og hente ut operasjonelle og strategiske gevinster. 

Nordea hjelper bedrifter i Norden og resten av Europa med klimaomstillingen med rådgivning om bærekraft, finansiering og analysetjenester for så vel store som små og mellomstore bedriftskunder. Vi tar gjerne en prat med dere om hvordan dere kan kutte scope 3-utslipp for å nå både bærekrafts- og vekstmålene deres.