I dagens politiske klima ser det stadig mørkere ut for de mest ambisiøse målene i Parisavtalen, men det er likevel fremskritt å spore. Tre av våre bærekraftseksperter diskuterer hva det amerikanske presidentvalget og COP29 betyr for omstillingsplanene mange nordiske bedrifter jobber med.
2024 ser ut til å bli det varmeste året siden målingene begynte, og oppvarmingen oversteg tidvis 1,5 gradersmålet. Forutsetningene for klimamålene som FNs medlemsland formulerte i Parisavtalen, endret seg også. Trumps andre presidentperiode innebærer sannsynligvis at utslippsreduksjonene bremses, og det forventes at USA vil trekke seg ut av avtalen. Argentina har også informert om at de vurderer å trekke seg. COP29-møtet ble avsluttet i slutten av november uten at det ble enighet om detaljerte planer for en fossilfri fremtid.
I Nordea følger vi utviklingen og jobber tett med kundene våre for å hjelpe dem med å få fart på bærekraftsomstillingen. Vi har møtt Anja Hannerz, leder for Group Sustainability, og ESG-ekspertene Matti Kahra og Thina Saltvedt for å finne ut hvordan bedrifter skal tolke disse hendelsene rundt om i verden, og hva de bør gjøre.
Matti Kahra: – Det er viktig å huske at det er mange drivkrefter bak bærekraftsomstillingen. Hvis vi kun ser på energiomstillingen i Norden, er den faktisk i rute eller til og med foran skjema. Så utsiktene for omstillingen i Norden er stort sett de samme som før. Men så har vi selvsagt den globale oppvarmingen, der spørsmålet er om vi kommer til å overstige 1,5-gradersmålet, og hvilke konsekvenser det får. Det kan hende omstillingen skjer langsommere, men da blir den fysiske risikoen høyere.
Det kan hende omstillingen skjer langsommere, men da blir den fysiske risikoen høyere.
– Nå er det store spørsmålet hva som skjer hvis vi ikke når 1,5-gradersmålet. Det diskuteres i alle land. Med Trump som president blir de neste fire årene mer kritiske, men vi må ikke glemme at de fleste land og bedrifter jobber mot mål som skal oppnås innen 2050. Så vi må se forbi Trumps presidentperiode, og det finnes også markedskrefter som trekker i en annen retning.
De tre ekspertene våre mener at den globale usikkerheten knyttet til ESG-faktorene kan påvirke hvilken støtte kundene våre vil trenge i årene som kommer.
Anja Hannerz: – Hvis omstillingen ikke går fremover, vil det bli mer fokus på finansiering som bidrar til at vi kan tilpasse oss til klimaendringene, i stedet for å begrense dem. Slik tilpasningsfinansiering fokuserer på å gjøre oss mer motstandsdyktige overfor fysiske klimahendelser, slik at vi kan bli boende i husene våre og forhindre at boligområder oversvømmes.
– Det handler mer om å forberede seg på de negative effektene av klimaendringer, utforske nye forretningsmodeller eller til og med å skape nye verdikjeder som ikke fantes tidligere. Vi vil hjelpe kundene våre med å finne en balanse mellom omstillingsrisiko og fysisk risiko. Vi vil sikre at de kan fortsette virksomheten, samtidig som de på lengre sikt utvikler mer bærekraftige og motstandsdyktige forretningsmodeller.
Vi vil hjelpe kundene våre med å finne en balanse mellom omstillingsrisiko og fysisk risiko.
Thina Saltvedt: – Hvis vi gir opp 1,5-gradersmålet, er vi på gyngende grunn. Bare en økning til 1,6 grader vil øke risikoene og sannsynligvis de fremtidige kostnadene. Stigende havnivå og oversvømmelser påvirker allerede infrastrukturen vår, for eksempel jernbanen og veitransport.
Matti Kahra: – Det stemmer, men det finnes også eksempler på fremskritt, der vi faktisk nærmer oss 1,5-gradersmålet raskere enn forventet. Det gjelder for eksempel utviklingen i energisektoren og elbiler i Norden og hele energiomstillingen. Det er oppmuntrende siden den går raskt og det skaper nye forretningsmuligheter.
Anja Hannerz: – Det er mange aspekter ved energiomstillingen som er relevante for oss alle. Vi må forberede personkundene våre på hva klimaendringer faktisk innebærer i praksis når det gjelder for eksempel energiforsyning og prissjokk. Vi vil sørge for at de er informert om hva de kan gjøre for å bli mer motstandsdyktige og beskytte privatøkonomien.
Det finnes bedrifter som driver frem omstillingen og tar ansvar for utviklingen.
Kort oppsummert peker Nordea-ekspertene på at det er både positive og negative tegn i verden rundt oss, og at vi har mye arbeid foran oss med omstillingen.
Thina Saltvedt: – Det er fullt mulig å være både lønnsom og bærekraftig på samme tid, selv om det motsatte påstås i visse politiske kretser. I Trumps første presidentperiode ble faktisk investeringene i energiomstillingen i USA mer enn fordoblet, ifølge tall fra Bloomberg NEF, så utviklingen går i forskjellige retninger. Det finnes bedrifter som driver frem omstillingen og tar ansvar for utviklingen.
Anja Hannerz: – Ja, men vi kan ikke overlate hele ansvaret for omstillingen til kundene. Finanssektoren må stå i spissen og være en del av løsningen. I Nordea holder vi fast ved forpliktelsen vår og vil fortsette å hjelpe kundene våre med omstillingen. Den vil kanskje ikke gå like raskt fremover, men vi må huske på at hver omstilling starter med det første skrittet. Sluttmålet er kanskje ikke det samme for alle, men det betyr ikke at de første skrittene er mindre viktige. Nå må vi få enda flere bedrifter til å komme i gang og gjøre noe positivt for realøkonomien.