Dialog med selskaper styrker klimaarbeidet

Med nesten tusen engasjementer med selskaper og land i 2020 skaper Nordea Asset Management endring gjennom aktivt eierskap. Den nye klimarapporten oppgir karbonintensiteten for alle Nordeas fond og viser hva som må til for at vi skal nå målet.

Nordea Asset Management (NAM) har publisert sin første klimarapport, der de tar nok et skritt mot økt åpenhet om hvordan vi forplikter oss til omfattende klimatiltak. Før vi kan nå målet om netto nullutslipp innen 2050, har vi et mål for 2030 om å redusere karbonintensiteten i NAM-investeringer med 50 %. 

– Det vil være en viktig milepæl på veien mot å oppnå Parisavtalens mål for 2050. Det er ikke lenger et spørsmål om dette er nødvendig, og vi er fast bestemt på at vi skal klare det, sier Eric Pedersen, leder av Responsible Investments i Nordea Asset Management.

Den nye rapporten inneholder informasjon om karbonavtrykket til hvert enkelt investeringsfond som NAM forvalter. Tallene viser at karbonintensiteten for alle NAMs investeringer ved utgangen av 2020 var omtrent halvparten av det tilsvarende for investeringene ved de største globale børsene, i henhold til MSCI World Index’ målinger.

– Fondenes karbonavtrykk beviser at strategien vår allerede har ført til klart lavere karbonintensitet enn det vi ser for referanseindekser. Selv om vi fortsatt har langt igjen før vi når null, er det slik verden går fremover. Vi ønsker å være en viktig aktør som oppnår konkrete resultater ved å redusere utslipp, bekrefter Eric Pedersen.

Slik skal vi nå målene vi har satt for investeringer

Nordea kan jobbe for en grønnere fremtid på flere måter. Når verktøykassen er stor, er det viktig å velge riktig verktøy for hver enkelt oppgave. Disse tre metodene skal sørge for at vi når målene for investeringer i 2030 og 2050: 

1. Påvirke selskapene NAM investerer i, til å sette fart på dekarbonisering
2. Investere i selskaper som legger til rette for dekarbonisering
3. Gå bort fra selskaper og bransjer med store utslipp 

– Å ekskludere hele bransjer er helt klart metoden som gir minst reell direkte påvirkning. En fullstendig ekskludering gir deg kanskje god samvittighet, men den skaper ikke endring i verden, i hvert fall ikke på kort sikt. I noen tilfeller vil vi likevel fortsette å bruke ekskludering. Både for å gjøre det mulig å nå målene, og fordi det er områder innen økonomien som ikke har en stor fremtid på lang sikt. Her er kullproduksjon et opplagt eksempel, sier Eric Pedersen.

– I ESG-fondene våre – fond der det stilles høyere krav til miljømessige eller sosiale forhold enn det som gjelder for alle andre Nordea-fond – unngår vi på generelt grunnlag energiselskaper før de har igangsatt tiltak som sørger for at den fremtidige forretningsmodellen er i tråd med Parisavtalen, sier han. – Samtidig engasjerer vi oss i og støtter aksjonærenes klimabeslutninger i selskapene som har sakket akterut, på grunnlag av investeringer i fondene som fortsatt kan eie dem.

Nesten tusen engasjementer med selskaper og land i fjor 

I 2020 hadde Nordea 924 engasjementer med selskaper og land med utgangspunkt i å påvirke og dytte dem fremover mot bedre løsninger for klimaet, menneskerettighetene og andre viktige saker. Tallene og mange andre faktaopplysninger finnes i en annen ny rapport – Responsible Investments Report 2020 fra Nordea Asset Management.