05-04-2024 14:17

Finansierte utslipp: En avgjørende faktor i omstillingen til netto null

Finansierte utslipp er utslippene som genereres av selskapene Nordea investerer i og låner ut penger til. Som finansinstitusjon kommer vår største klimautfordring og -påvirkning fra disse indirekte utslippene, som i 2023 utgjorde 99,9 % av det totale rapporterte klimagassavtrykket vårt. Finn ut hvordan vi som bank jobber for å redusere finansierte utslipp i utlånsporteføljen vår.
People hiking on wooden bridge

Finanssektoren spiller en avgjørende rolle i samfunnet gjennom det vi finansierer. Det betyr at vi også kan spille en viktig rolle i å finansiere omstillingen til en lavkarbonøkonomi ved å styre kapital mot bærekraftige aktiviteter og løsninger.

Som Nordens største bank kan Nordea bidra til omstillingen til netto nullutslipp gjennom beslutningene vi tar om kundefinansiering og investeringer. Vår største klimapåvirkning er gjennom utlån og investeringer, som også står for brorparten av klimagassutslippene våre.

På grunn av dette, og fordi vi er medlem av Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF), er vi forpliktet til å rapportere vår del av ansvaret for utslipp som genereres av selskapene vi finansierer og investerer i – kalt «finansierte utslipp».

Nordea har satt seg et overordnet mål om å oppnå netto nullutslipp i hele verdikjeden senest innen 2050. I tillegg har vi det mest ambisiøse delmålet av de nordiske bankene, som går ut på å redusere de finansierte utslippene på tvers av utlåns- og investeringsporteføljene med 40–50 % innen 2030 sammenlignet med 2019. 

For utlånsporteføljen støttes dette delmålet av sektorspesifikke klimamål i tråd med vitenskapsbaserte retningslinjer og regionale sektorveikart. Finn ut mer i Nordeas fremdriftsrapport om klimamål og -tiltak for utlånsporteføljen.

Så hvordan jobber vi for å redusere de finansierte utslippene i utlånene våre? Samarbeid med kundene om planene deres for omstilling til netto nullutslipp og integrering av ESG i kredittprosesser står sentralt i implementeringsstrategien vår. Som finansinstitusjon kan vi påvirke viktige forretningsbeslutninger hos kundene våre, inkludert hvordan de tilnærmer seg omstillingen til netto null.

 

Hva er scope 1, 2 og 3?

Klimagasser, f.eks. karbondioksid (CO2), fanger varme i atmosfæren og bidrar dermed til global oppvarming og klimaendringer. Utslipp av klimagasser (GHG) måles i CO2-ekvivalenter (CO2e) og deles inn i tre ulike kategorier etter hvordan de er knyttet til en enhet. 

Scope 1: Direkte klimagassutslipp fra kilder som kontrolleres eller eies av en organisasjon, f.eks. bygningene, anleggene og bilparken til et selskap.

Scope 2: Indirekte klimagassutslipp fra produksjon av kjøpt energi, f.eks. elektrisitet, oppvarming og kjøling.

Scope 3: Alle andre indirekte klimagassutslipp i verdikjeden til en organisasjon, både oppstrøms og nedstrøms. Blant eksemplene kan nevnes finansierte utslipp, forretningsreiser og utslipp fra bruk av selskapets produkter.

Finansierte utslipp fra utlåns- og investeringsporteføljene våre faller inn under scope 3-utslipp for Nordea.

Hva er finansierte utslipp?

Finansierte utslipp for bedriftslån gjenspeiler långivers andel av ansvaret for en kundes utslipp. Andelen er basert på kundens såkalte «foretaksverdi», som omfatter selskapets egenkapitalverdi pluss den totale gjelden. 

For å illustrere: Hvis Nordeas utlån til selskap A utgjør 10 % av den totale foretaksverdien og selskapets utslipp utgjør 12 000 tonn CO2e, vil Nordeas finansierte utslipp fra selskap A være 1200 tonn CO2e (10 % x 12 000 = 1200).

De to viktigste driverne for finansierte utslipp er: 1) et selskaps absolutte utslipp, og 2) Nordeas relative andel av selskapets kapitalstruktur. Det betyr at finansierte utslipp kan øke hvis selskapets utslipp øker, eller hvis Nordeas andel av utlån til selskapet vokser, enten gjennom økt utlånsandel i forhold til andre banker eller på grunn av en nedgang i selskapets bokførte egenkapitalverdi.

Du kan lese mer om Nordeas måte å beregne finansierte utslipp på, i dokumentet Financed emissions methodology for the lending portfolio.

 
Angelica Lundman, Head of LC&I Corporate Team 3, Nordea

ESG på hjernen – «Customer Brain»

Customer Brain er Nordeas egenutviklede verktøy for forretningsanalyse som brukes i forretningsområdet Large Corporates & Institutions. Verktøyet gir en omfattende oversikt over kundene, porteføljene og forretningsenhetene våre, og samler et bredt spekter av informasjon, f.eks. opplysninger om avtaler og lån samt Nordeas finansierte utslipp for kunder og porteføljer.   

– Vi analyserer og følger opp denne informasjonen hver måned, sier Angelica Lundman, som er leder for team med kundeansvarlige i LC&I i Sverige. – Det er en integrert del av risikostyringen som vi diskuterer med de lokale lederne for LC&I, som har mål for finansierte utslipp på porteføljenivå.

Verktøyet gir en oversikt over kundens utslipp i scope 1 og 2, utlånssaldoen og Nordeas finansierte utslipp for denne kunden fra sammenligningsåret 2019 til i dag. En tilsvarende visning er også tilgjengelig på et aggregert porteføljenivå. Dersom de finansierte utslippene for en kunde skiller seg ut som høye, vil det bli stilt spørsmål, og en detaljert plan må legges frem.

– Som kundeansvarlig anser vi de finansierte utslippene som en integrert del av kundestrategien og en viktig faktor når vi skal evaluere relasjonen, legger hun til. 

De finansierte utslippene for en kunde kan være høye, men samtidig kan kunden ha en ambisiøs omstillingsplan som vil ha stor betydning for å redusere utslippene når den implementeres.

– Vi må huske at dette er en omstilling. Vi har ambisjoner om å være en aktiv rådgiver og en integrert del av kundenes omstillingsprosess, sier hun.

 

Nordeas finansierte utslipp i tall

I 2023 utgjorde finansierte utslipp 99,9 % av Nordeas totale klimagassavtrykk, og bedriftslån sto for 74 % av de finansierte utslippene i utlånsporteføljen vår. Fra 2019 til 2023 oppnådde vi en reduksjon i finansierte utslipp for utlånsporteføljen på 29 %, slik at vi er på god vei til å nå målet vårt om en reduksjon på 40–50 % innen 2030. Nedgangen skyldtes hovedsakelig volumreduksjoner innen skipsfart og landbruk samt avvikling av kundeforhold i offshoresektoren og i Russland. 

 
Mikko Lehtonen, Client Executive, Nordea

En faktor i beslutninger om finansiering

Mikko Lehtonen er kundeansvarlig for bedrifter i energibransjen i LC&I i Finland. Han sier at det handler om å jobbe tett med kunden og forstå deres forretnings- og omstillingsstrategier: 

– Så lenge de har en god og troverdig plan som omfatter rapportering, og vi forstår at de går i riktig retning mot et ønsket resultat, er vi fornøyde. Han påpeker at finansierte utslipp også vurderes av Nordeas Business Selection Committee i LC&I når den tar finansieringsbeslutninger.

Store energibedrifter har generelt kommet langt med å beregne og rapportere sine utslipp i scope 1, 2 og 3 og legge omstillingsplaner. Det gjør jobben lettere for Lehtonen som kundeansvarlig.

– Det er noe vi følger nøye opp i dialogen med kundene våre. Disse spørsmålene har blitt en naturlig del av jobben vår, sier han.

Derfor har Nordeas forretningsområde Large Corporates & Institutions utviklet en klimaomstillingshåndbok og et verktøy kalt «Maturity Ladder» – en modningstrapp – for å hjelpe våre kundeansvarlige med å sette seg inn i kundenes planer for klimaomstilling og oppmuntre til engasjement og diskusjon rundt disse spørsmålene. 

Banken har et mål om at 90 % av eksponeringen vår mot store bedriftskunder i klimasårbare sektorer skal være dekket av omstillingsplaner innen utgangen av 2025. Med en estimert dekning på 70 % ved utgangen av 2023 er vi på god vei til å nå dette målet.

 

Datakvalitet – en utfordring

En av de største utfordringene ved å beregne finansierte utslipp er begrenset datatilgjengelighet og bruk av antagelser. Noen selskap rapporterer utslippsdataene sine årlig i års- eller bærekraftsrapporter, slik at det oppstår en tidsforsinkelse. Der dataene ikke er tilgjengelige, sørger PCAF for referansedata for spesifikke bransjer og land.

I Nordea jobber vi med å forbedre datakvaliteten vår. Vi ser etter nye alternativer og utvikler våre egne tilnærminger for å gi en mer omfattende oversikt over klimapåvirkningen vår.

– Vi jobber med å utvikle interne referansetall basert på dataene vi samler inn, sier Elias Porse, ansvarlig for ESG-data i Large Corporates & Institutions. – Du kan egentlig ikke oppnå fremgang før du har data som kan måle fremgangen.

Porse påpeker at når flere selskaper nå rapporterer i tråd med EUs nye direktiv om bærekraftsrapportering (CSRD) for 2024, bør tilgjengeligheten til og omfanget av rapporterte data blir betydelig forbedret.

 

Ordliste for finansierte utslipp:

CSRD: Bærekraftsdirektivet – Corporate Sustainability Reporting Directive er EU-direktivet som krever at store selskap rapporterer om sine miljømessige og sosiale risikoer, og om hvordan aktivitetene deres påvirker mennesker og miljøet. De nye reglene trådte i kraft i januar 2023, og de første selskapene må rapportere for første gang for regnskapsåret 2024 i 2025. Direktivet forventes å gi bedre tilgang til en større mengde bærekraftsdata fra selskapene og dermed gjøre det lettere for finansinstitusjoner å beregne sine finansierte utslipp

Dobbel vesentlighet: I henhold til konseptet «dobbel vesentlighet» må bedrifter vurdere hvordan bærekraft påvirker deres finansielle stilling, i tillegg til hvordan virksomheten deres påvirker både samfunnet og miljøet. EUs bærekraftsdirektiv krever at selskaper gjennomfører en dobbel vesentlighetsanalyse for å avdekke sine relevante opplysningskrav i henhold til EU-standarder for bærekraftsrapportering – European Sustainability Reporting Standards (ESRS). 

Foretaksverdi: Et mål på selskapets samlede verdi, inkludert bokført verdi for egenkapital og gjeld. En långivers andel av finansierte utslipp for et gitt selskap beregnes ut fra långiverens relative andel av selskapets foretaksverdi.

EU-standarder for bærekraftsrapportering: European Sustainability Reporting Standards (ESRS) er EUs standarder for bærekraftsrapportering. De utgjør det obligatoriske rapporteringsrammeverket som skal følges i henhold til bærekraftsdirektivet. ESRS ble formelt vedtatt av EU-kommisjonen under CSRD i juli 2023.

Finansierte utslipp: Klimagassutslipp knyttet til finansinstitusjoners utlåns- og investeringsaktiviteter. De gjenspeiler en långivers andel av ansvaret for en kundes utslipp, og beregnes basert på långiverens andel av kundens foretaksverdi. Finansierte utslipp kan øke enten 1) hvis selskapets absolutte utslipp øker, eller 2) hvis långiverens relative andel av selskapets kapitalstruktur øker. 

GHG-protokollen: Klimagassprotokollen – Greenhouse Gas Protocol er verdens mest brukte standard for rapportering av klimagassutslipp i et klimaregnskap. 

GFANZ: Glasgow Financial Alliance for Net Zero (GFANZ) ble lansert på FNs klimatoppmøte COP26 i 2021 for å koordinere innsatsen på tvers av finanssystemet for å fremskynde omstillingen til en netto nulløkonomi. Nordea er medlem sammen med over 600 finansinstitusjoner fra hele verden.

ISSB: International Sustainability Standards Board (ISSB) er et uavhengig standardiseringsorgan igangsatt av IFRS Foundation for å fastsette globale standarder for bærekraftsrapportering. ISSB publiserte de første standardene i juni 2023, IFRS S1 og IFRS S2. De gjelder for regnskapsår som starter 1. januar 2024 eller senere. I motsetning til ESRS er ISSB-standardene globale, frivillige og fokusert på finansiell vesentlighet, mens ESRS er basert på en dobbel vesentlighetstilnærming.

Netto null: Netto null viser til en tilstand der klimagasser som slippes ut i atmosfæren, nøytraliseres ved at de fjernes fra atmosfæren, slik at man får «netto null» utslipp. Å forplikte seg til å redusere utslippene sine til netto null betyr å ta sikte på å redusere sine absolutte utslipp innenfor både scope 1, 2 og 3 med 90–95 %, og at kun de siste 5–10 % som ikke kan kuttes, kan nøytraliseres gjennom karbonfjerning. Mål om netto null dekker rundt 90 % av den globale økonomien. Nordea har satt seg som mål å oppnå netto nullutslipp i hele verdikjeden innen 2050. 

NZBA: Net-Zero Banking Alliance (NZBA)  har som mål å fremskynde omstillingen i den globale økonomien til netto nullutslipp innen 2050. Alliansen ble dannet av finansinitiativet til FNs miljøprogram (UNEP FI) i 2021, og Nordea ble medlem samme år. Medlemmer er forpliktet til å tilpasse sine utlåns- og investeringsporteføljer til netto nullutslipp innen 2050 og sette delmål for 2030 eller tidligere ved hjelp av solide, vitenskapsbaserte retningslinjer. 

PCAF: Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF) er et globalt partnerskap mellom finansinstitusjoner som samarbeider om å utvikle og implementere en felles tilnærming til evaluering og rapportering av utslipp av drivhusgasser som finansieres ved hjelp av lån og investeringer.Nordea ble medlem av PCAF i 2020, og ble nylig med i en sentral gruppe på 15 eksperter som skal utvikle nye regnskapsstandarder.

Scope 1-utslipp: De direkte klimagassutslippene fra kilder som kontrolleres eller eies av en organisasjon, f.eks. bygningene, anleggene og bilparken til et selskap. 

Scope 2-utslipp: De indirekte klimagassutslippene fra produksjon av kjøpt energi, f.eks. elektrisitet, oppvarming og kjøling. 

Scope 3-utslipp: Alle andre indirekte klimagassutslipp i verdikjeden til en organisasjon, både oppstrøms og nedstrøms. Blant eksemplene kan nevnes finansierte utslipp, forretningsreiser og utslipp fra bruk av selskapets produkter. For en bank som Nordea blir finansierte utslipp behandlet som scope 3-utslipp.

Bærekraft
ESG
Innsikt