Sosiale obligasjoner: Investerer for å forbedre sosiale forhold

Miljø har lenge stått øverst på bærekraftsagendaen. Klimaendringer er utvilsomt en alvorlig utfordring for verdens befolkning, men sosiale utfordringer er også et økende problem. Disse to utfordringene er knyttet tett sammen.

Investorer spiller en viktig rolle i arbeidet med å styre kapital mot løsninger som kan skape bedre sosiale forhold. Den mest direkte måten er trolig å finansiere eller refinansiere sosiale prosjekter. Det kan gjøres gjennom sosiale obligasjoner, som er et av de mest dynamiske og raskest voksende segmentene på rentesiden nå. Ifølge kredittvurderingsbyrået Standard and Poor’s økte utstedelsen av sosiale obligasjoner fra 14 til 165 milliarder USD fra 2018 til 2022 – en økning på mer enn 1100 %.

Sosiale obligasjoners rolle i en investeringsportefølje

Med sosiale obligasjoner kan investorer styrke porteføljenes sosiale profil og utgjøre en målbar forskjell gjennom investeringer i sosiale prosjekter og selskaper. Ved å bytte ut deler av obligasjonsbeholdningen kan investorer forbedre porteføljens bærekraftsprofil, men beholde en lignende risiko- og avkastningsprofil.

Hva må man være oppmerksom på når man investerer i sosiale obligasjoner?

Det er viktig å gjøre en grundig vurdering av obligasjonene og kontrollere at midlene går til det tiltenkte formålet. ICMA (International Capital Market Association) har utarbeidet prinsipper for sosiale obligasjoner, som skisserer beste praksis for utstedelse av denne typen obligasjoner. Sosiale obligasjoner som følger prinsippene, må ha et klart definert sosialt formål og samtidig være en investeringsmulighet.

Ifølge ICMAs prinsipper er det viktig med åpenhet rundt disse punktene:

• bruk av midlene
• prosessen for evaluering og utvelgelse av prosjekter
• prosessen for forvaltning av midlene
• forpliktelse til løpende rapportering av den sosiale nytten av bruken av midlene.

Det er frivillig å følge ICMAs retningslinjer, og definisjonen på en sosial (eller grønn) obligasjon er ganske bred. Derfor er det viktig at investorer går nøye gjennom utstederens dokumentasjon for å kontrollere hvordan midlene brukes, og hvilken effekt som forventes. Selv om ICMAs retningslinjer krever løpende rapportering, bør investorer følge opp for å sikre at midlene brukes slik det beskrevet.

For eksempel kan et selskap i helsesektoren utstede en sosial obligasjon der midlene skal gå til finansiering av prosjekter som skal tilby grunnleggende helsetjenester i land med en aldrende befolkning. Da må selskapet jevnlig publisere rapporter med relevant informasjon om bruken av midlene, for eksempel hvor mange som har mottatt støtte, eller hvor mange helsetilbud som har blitt etablert.

Private investorer kan indirekte spare i sosiale obligasjoner gjennom investeringsfond. Da er det fondsforvalterens ansvar å sikre kvaliteten på obligasjonene både ut fra et bærekraftsperspektiv og et finansielt perspektiv og følge opp rapporteringen om hvordan midlene brukes. I Nordea tilbyr vi nå et fond med sosiale obligasjoner i produktserien Bærekraftig Valg.