Slik påvirker ESG-risiko investeringer

Det er åpenbare grunner til at investering i bærekraft eller ESG bør vurderes. Investorer som vurderer investeringer i lys av ESG (ESG = miljø, sosiale forhold og eierstyring), kan håndtere porteføljerisikoer som ellers kan bli oversett. Blant de ti største risikoene verdensøkonomien står overfor de neste ti årene, er seks knyttet til natur og to til sosiale risikoer, ifølge World Economic Forum. Noen eksempler understreker behovet for en mer helhetlig tilnærming til risiko i investeringsbeslutninger:

Miljørisikoer

Naturen og miljøet setter grensene for livet på jorden og for alle økonomiske aktiviteter. Hvis vi kun ser på direkte fysiske risikoer som følge av klimaendring, for eksempel tørke, skogbranner og ekstremvær, anslår sentralbanker at dagens klimapolitikk vil kunne føre til en nedgang i global BNP på minst 20 % innen utgangen av århundret, sammenlignet med kun 3 % hvis verden når målet om netto nullutslipp innen 2050. Disse tallene viser at jo raskere verden faser ut fossilt brensel, jo mindre kostnadskrevende blir det.

En annen sentral miljørisiko er tap av biologisk mangfold. I henhold til Dasgupta Review doblet den globale produksjonskapitalen per capita seg i løpet av kun 22 år (1992–2014). I løpet av den samme perioden sank verdien på naturkapitalbeholdingen per capita med nesten 40 %, regnet som markedsverdien på mineraler og fossilt brensel, jordbruksareal, skog som kilde til tømmer, og fiskeri. Etterspørselen er rett og slett mye høyere enn det naturen kan tilby. For å håndtere den raskeste utryddelsen av arter på ti millioner år bestemte globale ledere på FNs Biodiversity Conference i 2022 at 30 % av jordens overflate må beskyttes innen 2030. EU har også mål om netto nulltap av biologisk mangfold innen 2030. Det vil påvirke hvordan selskaper drives. Mellom 30 og 50 prosent av finansinstitusjoners aktiva er i høy eller svært høy grad avhengig av økosystemtjenester. Det viser studier utført av sentralbanker.

Sosiale risikoer

Sosiale risikoer og risikoer knyttet til menneskerettigheter er en del av dagens klima- og naturkriser. Bønder påvirkes av tørke og flom, og når skog fjernes til fordel for gruver, påvirkes det biologiske mangfoldet, vannressurser og lokalsamfunn. For at omstillingen til nye energiformer skal skje uten for mye motstand, må den være rettferdig og likeverdig. EU har et eget fond som kan kompensere for konsekvensene av endringer, for eksempel for tapte arbeidsplasser. Selskaper som sørger for gode arbeidsforhold, er mer produktive og har lavere omdømmerisiko knyttet til merkevaren. I tillegg har vi PRI, som anerkjenner at det å forholde seg til internasjonale sosiale standarder fører til bedre styring av økonomisk risiko og gjør at selskaper kan innrette virksomheten etter økende krav fra kunder og tilsynsmyndigheter.

Eierstyringsrisikoer

Veldrevne selskaper gjør det ofte bra i bærekraftsrangeringer. De er gode til å styre ESG-risiko i verdikjeden og har produkter som oppfyller reelle behov. God eierstyring i selskaper dreier seg om solide styringssystemer og langsiktige kompensasjonsordninger for ledere. Mangfold på alle nivåer er også viktig for å kunne ta effektive beslutninger. Analyser fra McKinsey indikerer at selskaper med mangfold har 33 % høyere sannsynlighet for bedre økonomisk avkastning enn konkurrenter med mindre mangfold.

Korrupsjon og lobbyvirksomhet er andre områder investorer må følge med på. Virksomheter og enkeltpersoner bruker hvert år over én billion dollar på bestikkelser, og cirka 5 % av verdens BNP forsvinner til korrupsjon hvert år. Det viser tall fra FN.

Ta på ESG-brillene for å styre risiko og få øye på muligheter

ESG-faktorer hjelper investorer med å forstå hvordan selskaper kan skape langsiktig verdi med forretningsmodellen sin og allokere kapital til en mer robust og fremtidssikret økonomi. Investorer som vurderer investeringer i lys av ESG, vil kunne se både risikoeksponeringen i porteføljens selskaper og investeringsmuligheter som åpner seg på grunn av en økende klima- og naturkrise. Informasjon om selskapers eksponering mot og håndtering av ESG-risikoer er tilgjengelig i ulike datakilder, inkludert selskapenes egen rapportering.

Investorer kan blant annet undersøke om selskaper har en troverdig strategi for å redusere utslipp i tråd med Parisavtalen, om de overholder FNs veiledende prinsipper om forretningsvirksomhet og menneskerettigheter, og hvordan mangfoldet i styret og toppledelsen er. I tillegg kan investorer identifisere selskaper som leverer løsninger på globale utfordringer, som energiomstillingen.

Med økt kunnskap om risikoer og muligheter knyttet til ESG kan flere investeringsstrategier vurderes og kombineres:

• Ekskludere selskaper med høy eksponering mot ESG-risikoer.
• Kjøpe aksjer fra selskaper som er robuste i møte med ESG-risikoer. Det kan for eksempel dreie seg om at de har lav eksponering mot risikoer og/eller er gode til å håndtere risikoene.
• Investere i selskaper knyttet til et bærekraftstema, for eksempel rent vann eller energiomstilling.
• Være en aktiv eier, for eksempel ved å stemme på generalforsamlinger eller prøve å påvirke selskaper i en mer bærekraftig retning.

Investorer som ønsker en mindre aktiv tilnærming, kan velge å investere i fond med troverdig tilnærming til ESG.

I Nordea er ESG-risikoer, som andre økonomiske risikoer, en del av beslutningsgrunnlaget for investeringer og i investeringsrådgivningen. Alle investeringsfondene vi anbefaler, må oppfylle grunnleggende ESG-standarder. I tillegg hjelper vi kundene våre med å investere i løsninger på de umiddelbare utfordringene vi står overfor i dag. Vi har satt sammen fondene vi mener følger en ambisiøs bærekraftsstrategi, i Bærekraftig Valg, et konsept som omfatter de ulike investeringsstrategiene som beskrives ovenfor.