27-06-2024 00:00

Hva er netto null?

Netto null er et begrep som brukes når man snakker om å redusere klimagassutslipp, inkludert CO₂-utslipp. Begrepet «netto nullutslipp» handler om å sørge for at samme mengde klimagasser som slippes ut, også fjernes fra atmosfæren, noe som gjør at nettobidraget av klimagasser til atmosfæren blir null.

Slik oppsto begrepet netto null

Begrepet «netto null» dukket opp som et hett tema og et mål i kampen mot klimaendringer i forbindelse med Parisavtalen i 2015. Parisavtalen utgjør det globale rammeverket for kampen mot klimaendringer og inneholder globale mål for å reduksjon av klimagassutslipp. 

 

Hva innebærer netto null for selskaper?

Begrepet netto null er sentralt for selskaper som ønsker å bidra til en lavkarbonøkonomi. Netto null for selskaper betyr en forpliktelse til å fullt ut kompensere for klimagassutslipp – det vil si å oppnå balanse mellom klimagassutslipp og fjerning av klimagasser. 

For at et selskap skal nå netto null, må altså selskapets klimagassutslipp minus selskapets klimagassfjerning være null. For de fleste selskaper vil denne bærekraftige omstillingen kreve store endringer i hele verdikjeden, blant annet når det gjelder: 

  • forsyninger og anskaffelser
  • mer energieffektive produksjonsprosesser
  • kjøling og oppvarming
  • investeringer i fornybar energi 
  • bærekraftig transport
  • testing av tiltak for karbonfjerning

Hva er inkludert i beregningen av utslippene?

Å nå netto null er mer komplisert enn man skulle tro. Det er mange faktorer å ta hensyn til – ikke bare de man har direkte kontroll over. 

Dessuten inkluderer netto null alle klimagasser, ikke bare CO₂. CO₂ er den mest kjente klimagassen, men det finnes også seks andre, som metan og lystgass, som inngår netto null-regnestykket. 

Disse klimagassene er regnes inn: CO₂, CH4, N₂0, HFCs, SF6, NF3, PFCs. I beregningen omregnes de til CO₂-ekvivalenter (CO₂e).

Utslippene deles også inn i tre kategorier, såkalte «scope», basert på hvordan de er knyttet til for eksempel selskapet eller organisasjonen som prøver å beregne dem, og hvor de ble sluppet ut. Netto null inkluderer både direkte og indirekte klimagassutslipp, og det kan gjøre beregningene ganske kompliserte. 

Direkte utslipp kalles scope 1-utslipp og indirekte utslipp kalles scope 2- eller scope 3-utslipp. Selskaper som sikter seg inn mot netto null, må ta hensyn til alle disse for å få et helhetlig bilde av sitt eget klimagassavtrykk. 

La oss se nærmere på hvert enkelt scope: 

Scope 1-utslipp 

De direkte utslippene kalles som nevnt scope 1-utslipp. De kommer fra eiendeler som et selskap direkte eier eller kontrollerer, som bygninger, fabrikker og kjøretøy. 

Scope 2-utslipp 

Indirekte utslipp som kommer fra kilder som et selskap ikke direkte kontrollerer, men likevel bidrar til, kalles scope 2-utslipp. Elektrisitet, oppvarming og kjøling som et selskap kjøper inn, er gode eksempler. Så hvis et selskap kjøper strøm fra et kraftverk som brenner kull og slipper ut klimagasser, vil disse utslippene være i scope 2.

Scope 3-utslipp

Scope 3-utslipp er også indirekte, men dekker hele selskapets verdikjede. Eksempler er utslipp fra firmareiser, transport og varer og tjenester selskapet kjøper av andre leverandører. Disse utslippene er ofte mer utfordrende å spore og administrere fordi de involverer aktiviteter som et selskap ikke direkte kontrollerer, men likevel påvirker. 

Utlån og investeringer fra en bank som Nordea, vil falle inn under scope 3-kategorien. Når Nordea låner ut penger til et selskap, tar vi en andel av utslippene som selskapet forårsaker. Disse utslippene regnes som indirekte fordi de er et resultat av virksomhet som banken påvirker gjennom finansiering og investeringer, men ikke direkte kontrollerer. 

Nordeas ambisjon om klimanøytralitet 
– på vei mot bærekraftig bankvirksomhet

Bankene kan bidra til overgangen til en lavkarbonøkonomi ved å tilby bærekraftig finansiering, som betyr å styre investeringer og penger mot bærekraftige løsninger. Nordea er medlem av Net-Zero Banking Alliance – en gruppe ledende globale banker som har forpliktet seg til å finansiere ambisiøse klimatiltak for å omstille realøkonomien til netto nullutslipp av klimagasser innen 2050. 
 

I Nordea har vi satt oss et overordnet mål om å oppnå netto nullutslipp i hele verdikjeden senest innen 2050. Vi leder også an blant de nordiske bankene når det gjelder å kutte utslipp fra utlåns- og investeringsvirksomheten. Innen 2030 har vi mål om å redusere finansierte utslipp med 40–50 % sammenlignet med 2019-nivået. 

Les mer om Nordeas ambisiøse bærekraftsmål og hvordan vi skal komme dit.

Bærekraft
Bærekraftig bankvirksomhet
Innsikt
Hvordan er inntrykket ditt av Nordea etter å ha lest denne artikkelen?