Hva er netto null?

Netto null er et begrep som brukes når man snakker om å redusere klimagassutslipp, inkludert CO₂-utslipp. Begrepet «netto nullutslipp» handler om å sørge for at samme mengde klimagasser som slippes ut, også fjernes fra atmosfæren, noe som gjør at nettobidraget av klimagasser til atmosfæren blir null.

Slik oppsto begrepet netto null

Begrepet «netto null» dukket opp som et hett tema og et mål i kampen mot klimaendringer i forbindelse med Parisavtalen i 2015. Parisavtalen utgjør det globale rammeverket for kampen mot klimaendringer og inneholder globale mål for å reduksjon av klimagassutslipp. 

Hva er inkludert i beregningen av utslippene?

Å nå netto null er mer komplisert enn man skulle tro. Det er mange faktorer å ta hensyn til – ikke bare de man har direkte kontroll over. 

Dessuten inkluderer netto null alle klimagasser, ikke bare CO₂. CO₂ er den mest kjente klimagassen, men det finnes også seks andre, som metan og lystgass, som inngår netto null-regnestykket. 

Disse klimagassene er regnes inn: CO₂, CH₄, N₂0, HFC_s, SF₆, NF₃, PFC_s. I beregningen omregnes de til CO₂-ekvivalenter (CO₂e).

Utslippene deles også inn i tre kategorier, såkalte «scope», basert på hvordan de er knyttet til for eksempel selskapet eller organisasjonen som prøver å beregne dem, og hvor de ble sluppet ut. Netto null inkluderer både direkte og indirekte klimagassutslipp, og det kan gjøre beregningene ganske kompliserte. 

Direkte utslipp kalles scope 1-utslipp og indirekte utslipp kalles scope 2- eller scope 3-utslipp. Selskaper som sikter seg inn mot netto null, må ta hensyn til alle disse for å få et helhetlig bilde av sitt eget klimagassavtrykk. 

La oss se nærmere på hvert enkelt scope: 

Scope 1-utslipp 

De direkte utslippene kalles som nevnt scope 1-utslipp. De kommer fra eiendeler som et selskap direkte eier eller kontrollerer, som bygninger, fabrikker og kjøretøy. 

Scope 2-utslipp 

Indirekte utslipp som kommer fra kilder som et selskap ikke direkte kontrollerer, men likevel bidrar til, kalles scope 2-utslipp. Elektrisitet, oppvarming og kjøling som et selskap kjøper inn, er gode eksempler. Så hvis et selskap kjøper strøm fra et kraftverk som brenner kull og slipper ut klimagasser, vil disse utslippene være i scope 2.

Scope 3-utslipp

Scope 3-utslipp er også indirekte, men dekker hele selskapets verdikjede. Eksempler er utslipp fra firmareiser, transport og varer og tjenester selskapet kjøper av andre leverandører. Disse utslippene er ofte mer utfordrende å spore og administrere fordi de involverer aktiviteter som et selskap ikke direkte kontrollerer, men likevel påvirker. 

Utlån og investeringer fra en bank som Nordea, vil falle inn under scope 3-kategorien. Når Nordea låner ut penger til et selskap, tar vi en andel av utslippene som selskapet forårsaker. Disse utslippene regnes som indirekte fordi de er et resultat av virksomhet som banken påvirker gjennom finansiering og investeringer, men ikke direkte kontrollerer.